Syria tar tilbake kontrollen: Ny avtale med Russland endrer maktbalansen

Hva memorandumet inneholder

Memorandumet, kunngjort av Syrias utenriksdepartement og rapportert av det statlige nyhetsbyrået SANA, inneholder flere sentrale punkter:

• Sivile fasiliteter overføres til syrisk kontroll: Syria vil styre Hmeimim flyplass og den fjerde kommersielle kaien i Tartus havn, noe som avslutter Russlands administrasjon av disse sivile eiendelene . Fasilitetene skal gradvis integreres i landets sivile administrasjon .
• Militære områder blir felles treningssentre: De tidligere russiske militærbasene omgjøres til felles russisk-syriske trenings- og kvalifiseringssentre – ikke lenger frittstående russiske baser .
• Tidsramme på tre måneder: Overføringen av sivile fasiliteter skal være fullført innen tre måneder .
• Militært samarbeid fortsetter: MoU opprettholder et rammeverk for bilateralt militært og teknisk samarbeid, men gir ikke lenger Russland uavhengig basestatus .

Hvordan det endrer Russlands militære rolle

Dette er den mest betydningsfulle omkalibreringen av Russlands syriske posisjon siden intervensjonen i 2015. Under de tidligere 49-årige leieavtalene signert under Bashar al-Assad i 2017, kontrollerte Russland Hmeimim og Tartus som suverene militære utposter . I henhold til disse avtalene hadde Russland full immunitet mot syrisk jurisdiksjon og rett til automatisk å forlenge leieavtalen med 25 år av gangen . Den nye MoU:

• Avslutter Russlands eksklusive militærbasestatus ved begge anleggene .
• Reduserer Russland fra en basemakt til en medbruker av felles fasiliteter, der de trener syriske styrker sammen med russisk personell .
• Fjerner Russlands operative kontroll over sivil infrastruktur (flyplass, kommersielle havnekai), som Moskva tidligere brukte til logistikk- og forsyningsflyvninger .

Hva førte til avtalen etter 18 måneders forhandlinger

Forhandlingene startet etter at Bashar al-Assads regjering falt i desember 2024 og interimpresident Ahmad al-Sharaa tok over . Sentrale faktorer inkluderer:

• Assads fall: Russland mistet sin viktigste klient. Den nye syriske regjeringen hadde ingen forpliktelse til å videreføre de sjenerøse 49-årige baseavtalene Assad hadde gitt Moskva . Assad flyktet selv i eksil til Russland .
• Syrias forhandlingsmakt: al-Sharaa-regjeringen krevde reforhandling som en betingelse for at Russland i det hele tatt skulle få opprettholde en tilstedeværelse . Al-Sharaa hadde tidligere uttrykt at han ikke var ivrig etter å fjerne russiske baser, men insisterte på at vilkårene skulle settes av Damaskus .
• Lange forhandlinger: 18-månedersperioden reflekterte tøffe forhandlinger om graden av russisk tilgang, syrisk suverenitet og statusen til sivile fasiliteter – med Damaskus som den sterkeste parten . Al-Sharaa og Putin holdt direkte samtaler i Moskva i januar 2026, der basene sto høyt på dagsordenen .

Hvordan det passer inn i Syrias bredere vestlige omstilling

Baseavtalen er det mest synlige tegnet på president al-Sharaas strategi for å omstille Syrias utenrikspolitikk etter Assad-tiden .

• Åpning mot Vesten: Al-Sharaa har aktivt jobbet for normalisering med EU og USA. EU innledet formelle samtaler om å gjenopprette forbindelser og lette sanksjoner i april 2026 . Trump-administrasjonen ga betinget støtte til overgangsregjeringen, og president Trump møtte al-Sharaa i Saudi-Arabia i mai 2025 og senere i Washington i november 2025 . USA opphevet også Caesar Act i desember 2025, noe som fjernet nesten alle sanksjoner .
• Balansering, ikke brudd: Syria fortsetter å være avhengig av Russland for visse strategiske behov – inkludert hvete, olje og noe militær støtte – og har ikke brutt forbindelsene, men betingelsene settes nå av Damaskus, ikke Moskva . Analytikere beskriver tilnærmingen som «svært pragmatisk» – å bruke det russiske forholdet som påvirkningsmiddel samtidig som man signaliserer uavhengighet til vestlige partnere . Syria har også møtt Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, noe som viser diplomatisk fleksibilitet .
• Sikkerhetshenvendelser til Israel: I juli 2026 uttalte al-Sharaa at Syria søker en sikkerhetsavtale med Israel, og sa at en avtale kan bane vei for en omfattende fred uten å svekke Syrias krav på Golanhøydene . Dette signaliserer en bredere regional omstilling bort fra Assad-tidens akse, som var nært alliert med Iran og Hizbollah .
• Strategisk logikk: Ved å kutte Russlands eksklusive baserettigheter, men samtidig opprettholde militært samarbeid, sender al-Sharaa et tydelig signal til Vesten om at Syria ikke lenger er en russisk klientstat – uten å provosere fram et fullt brudd som kunne sette andre interesser i fare . Som International Crisis Group vurderte, reduserer Damaskus bevisst russisk innflytelse der levedyktige alternativer finnes, mens de bevarer samarbeid på områder der det ikke finnes umiddelbare erstatninger .