– Pristina fjernet et stort «Free Ukraine»-banner som hadde hengt på et sentralt regjeringsbygg siden Russlands fullskala invasjon i 2022. Ordfører Përparim Rama publiserte en video av fjerningen 9. august og forklarte at «respekt må være gjensidig» og at «ingen politikk kan bygges ved å ignorere Kosovos statssuverenitet og dets folks ofre» .
– Kosovos utenriksminister Behgjet Pacolli omtalte Zelenskys bekreftelse som «et knivstikk i ryggen på det kosovofolket» og sa at det sto i strid med den solidariteten ukrainere hadde mottatt fra Kosovo .
– Albanske myndigheter reagerte også, og Tirana insisterte på at Kosovos suverenitet «ikke kan reduseres eller likestilles med Russlands aggresjon mot Ukraina» .
– Kosovos regjering anklaget Zelensky for å ignorere kosovofolkets selvbestemmelsesrett og istedenfor innta et standpunkt som gagnet den staten Kosovo løsrev seg fra i 2008 .
Episoden avdekket en smertefull asymmetri: Kosovo hadde sluttet seg til vestlige sanksjoner mot Russland og støttet Ukrainas krigsinnsats offentlig, mens Serbia – som nekter å innføre sanksjoner – ble belønnet med et høyt profilert statsbesøk og en bekreftelse av sine territoriale krav .
Til tross for kontroversen, leverte besøket flere konkrete samarbeidsløfter som begge sider omtalte som et gjennombrudd.
En ukrainsk senioroffiser sa til AFP før besøket at Kyivs mål uttrykkelig var å «dra serberne bort fra Russlands side» . Etter den målestokken ga besøket moderate, men konkrete resultater.
Zelenskys besøk til Serbia illustrerte tydelig en kjernekonflikt i Ukrainas utenrikspolitikk som ikke har noen enkel løsning.