Da Hormuz ble stengt: Verdens flyselskaper i krise etter Iran-krigen

Før konflikten sendte raffinerier i Midtøsten omtrent 470 000 fat jetdrivstoff per dag gjennom stredet til flyplasser i Europa og andre steder – en strøm som ble effektivt stoppet .

Jetdrivstoffprisene omtrent doblet

Innen midten av april 2026 var jetdrivstoffprisene omtrent doblet fra førkrigsnivå . IATA anslår en gjennomsnittlig jetdrivstoffpris på omtrent 152 dollar per fat for 2026, sammenlignet med 90 dollar i 2025 – en økning på 121% år-over-år innen april . I USA steg jetdrivstoffprisene fra omtrent 2,50 dollar per gallon 27. februar til 4,88 dollar per gallon innen 2. april, ifølge data fra S&P Global sitert av CNBC .

Land som er sterkt avhengige av import av jetdrivstoff fra Persiabukta – inkludert Storbritannia, Australia og Mexico – ble hardest rammet . Europa, som importerer omtrent en tredjedel av sitt jetdrivstoff, hovedsakelig fra Midtøsten, ble rammet av en systemisk krise. Nødimport fra USA var utilstrekkelig, og rasjonering ved flyplasser begynte i juli .

Flyselskapenes drift: masseinnstillinger og stengte knutepunkter

Den umiddelbare innvirkningen på flyselskapenes drift var alvorlig. Store flyplasser i Midtøsten – inkludert Dubai (verdens travleste internasjonale knutepunkt), Abu Dhabi og Doha – ble stengt eller sterkt begrenset umiddelbart etter angrepene 28. februar, noe som utløste et av de kraftigste luftfartssjokkene på flere år . I følge analyseselskapet Cirium ble mer enn halvparten av de 51 600 kommersielle flyvningene som var planlagt til eller fra Midtøsten i dagene etter angrepene, kansellert .

Europeiske flyselskaper kuttet tusenvis av flyvninger gjennom den travle sommerferiesesongen . Lufthansa Group alene kuttet 20 000 flyvninger over seks måneder for å spare jetdrivstoff, noe som sparte anslagsvis 40 000 tonn . Mange flyselskaper suspenderte ruter til Midtøsten fullstendig; Hellas' største flyselskap kansellerte flyvninger til Dubai til 31. august og til Erbil og Bagdad til 30. september . Luftromsrestriksjoner tvang frem lengre flyruter mellom Europa, Asia og Afrika, noe som økte drivstofforbruket og personalkostnadene .

Flyselskaper økte prisene, la til drivstofftillegg og økte bagasjeavgiftene for å kompensere for doblet drivstoffkostnad . Innen slutten av juni var den akutte frykten for at passasjerer skulle bli strandet i sommerferiesesongen i stor grad eliminert, men prisene forble godt over historiske gjennomsnitt . IATA advarte om at selv om stredet ble fullstendig gjenåpnet, kunne det ta måneder å gjenopprette forsyningen på grunn av skader på raffinerikapasiteten i Midtøsten .

Flybestillingsplaner: Holder stand – foreløpig

Til tross for de alvorlige driftsforstyrrelsene, har ikke flyselskaper i Golf-regionen ennå beveget seg for å kansellere eller omstrukturere sine flybestillinger. Per begynnelsen av august 2026 bekreftet Boeing at flyselskaper i Golfen ikke hadde bedt om å utsette eller omstrukturere leveranser, og viste til intakte langsiktige vekstutsikter . Airbus rapporterte tilsvarende ingen kanselleringer eller utsettelser per slutten av april 2026 .

IATAs visepresident rådet flyselskaper i Midtøsten til ikke å utsette flybestillinger, og advarte om at utsettelse ville bli kostbart i det lange løp på grunn av uforutsigbare markedsforhold og lange ventetider for nye fly . Analytikere advarte imidlertid om at en langvarig forstyrrelse til slutt kunne presse ordrebøkene, og noen flyselskaper begynte faktisk å redusere ny ordreaktivitet i de første ukene av krisen .

Myndighetenes og flyselskapenes tiltak

Multilaterale nødtiltak: Det mest betydningsfulle koordinerte tiltaket kom 11. mars 2026, da IEA kunngjorde den største utgivelsen noensinne av nødoljelagre – 400 millioner fat – fra sine 32 medlemsland. USA bidro med 172 millioner fat, og Japan lovet 80 millioner fat .

Flere myndigheter iverksatte etterspørselssiden-tiltak for å spare petroleumsprodukter: drivstoffrasjonering, reduserte fartsgrenser, hjemmekontor-anbefalinger og en overgang fra gasskraft til kullkraft . IEA selv oppfordret til tiltak som å minimere flyreiser og redusere kjørehastighet .

Tiltak på flyselskapsnivå: Flyselskaper tok i bruk en rekke taktikker:

• Aggressive rutekutt og rutesuspensjoner, ledet av Lufthansas reduksjon på 20 000 flyvninger .
• Skaffe jetdrivstoff fra alternative, svært fjerne leverandører – for eksempel forsendelser fra Baton Rouge, Louisiana til Melbourne, Australia, som reiste enestående avstander til betydelig høyere kostnad .
• Øke billettpriser, bagasjeavgifter og andre tilleggsgebyrer .
• «Tankering» av drivstoff – å ta med ekstra drivstoff på lengre flyetapper for å unngå å fylle drivstoff på flyplasser med mangel.
• Gjenoppta noen flyvninger til Midtøsten forsiktig ettersom luftrommet delvis ble gjenåpnet, men opprettholde suspensjoner på høyrisikoruter .

Pågående risiko og usikker utsikt

Per august 2026 var stredet fremdeles delvis blokkert. Irans parlament vurderte lovgivning for å permanent forby skip knyttet til USA og Israel fra å passere stredet, og å innføre avgifter på opptil 7% av lastverdien på andre kommersielle fartøyer . Dette betyr at krisen kan vedvare lenge etter en eventuell våpenhvile, med langsiktige konsekvenser for globale forsyningskjeder for flydrivstoff.

Bransjeorganisasjoner og IATA understreket at selv under best-case scenarier vil det ta måneder å fullt ut gjenopprette tilførselen av jetdrivstoff til førkrisenivå på grunn av skadet raffinerikapasitet i Midtøsten . IEAs globale utsikter for lufttransport konkluderte med at forstyrrelsen hadde «knust etablerte forsyningskjeder» og at selv nettoeksporterende regioner ble påvirket av regionale prisforstyrrelser .