Den spanske regjeringen kalte Italias kontroller «uberettigede, i strid med Den europeiske unions interesser og diskriminerende mot den spanske befolkningen» . 7. august ga Spanias statsminister Pedro Sánchez Italia frist til utgangen av 9. august med å oppheve kontrollene, ellers ville Spania innføre «proporsjonale tiltak» . Da Italia sa nei, kunngjorde Madrid gjensidig grensekontroll for alle fly- og båtreisende fra Italia, med virkning fra midnatt 8.–9. august og frem til 7. september . Spanske tjenestemenn opplyste at dokumentene til 5–10 prosent av passasjerene ble kontrollert før de fikk gå i land .
Italias regjering avviste Spanias krav kategorisk. Melonis kontor uttalte at Italia «ikke aksepterer ultimatum eller pålegg fra utlandet når det gjelder nasjonal sikkerhet og grensekontroll» . Roma sa at kontrollene ville forbli i kraft minst til 15. august og ikke bli revurdert før da, med henvisning til vedvarende sikkerhetsrisiko og muligheten for en ny «migrasjonsbølge» i Ceuta .
Den massive grensepasseringen fant sted 30.–31. juli 2026 og var en av de største enkeltstående migrantankomstene ved en EU-grense på mange år.
EU-kommisjonen berømmet Spanias «raske respons» på den opprinnelige Ceuta-krisen og bemerket at omtrent 70.000 migranter var blitt returnert til Marokko i løpet av få dager . Når det gjaldt den eskalerende bilaterale grensekonflikten mellom Spania og Italia, uttrykte EU-tjenestemenn imidlertid bekymring. Brussel kalte situasjonen en «Schengen-krise» og oppfordret begge medlemsland til å løse tvisten gjennom dialog og respekt for Schengen-reglene om fri bevegelse. EU-kommisjonen meldte seg klar til å mekle .