Israel forbereder angrepsplaner mot Iran mens USAs øverstkommanderende søker en diplomatisk utvei

Foreløpig holder Israel seg på sidelinjen av USAs konflikt med Iran, men opprettholder styrker i høy beredskap for potensiell eskalering. Israelske embetsmenn har angivelig konkludert med at USAs diplomati er en blindgate og forbereder seg nå på å handle på egen hånd . Ifølge den israelske kanalen Channel 13 fortsetter militæret forberedelsene til potensielle uavhengige operasjoner mot Iran, og holder muligheten åpen selv om Washington bestemmer seg for å trekke seg tilbake .

General Caines bekymringer om luftangrepens begrensninger

General Dan Caine, leder av USAs forsvarssjefsnemnd (Joint Chiefs of Staff), har privat oppfordret senior Trump-administrasjonen til å finne en «utvei» fra Iran-krigen, og advart om at de tilgjengelige militære eskaleringsalternativene kan slå tilbake og at luftmakt alene neppe vil oppnå presidentens uttalte mål . Flere kilder beskriver Caine som «på utkikk etter en utvei» for å avslutte den seks måneder lange konflikten .

Caine har diskutert sine bekymringer med CIA-direktør John Ratcliffe, utenriksminister Marco Rubio og visepresident JD Vance i et forsøk på å samkjøre synspunktene på tvers av etatene . Han tok spesifikt opp bekymringer om at intensiverte kampoperasjoner farlig kunne tømme Pentagonets allerede reduserte lager av Patriot-missilforsvarssystemer og andre luftvernammunisjon i Midtøsten .

Generalens private advarsler kom mens president Trump tilsynelatende trodde at flere luftangrep kunne tvinge frem en avtale. Caines posisjon representerer en betydelig brems på ytterligere eskalering fra innsiden av USAs militære ledelse .

Iran-Oman-avtalen om skipsfart og Hormuzstredet

Iran og Oman har oppnådd en enighet om de geografiske koordinatene for en skipsled gjennom Hormuzstredet, og en felles kunngjøring er i ferd med å ferdigstilles – forutsatt at visse tredjeparter ikke blokkerer den . I følge NPR og iranske statlige medier vil den foreslåtte avtalen forby amerikanske og israelske fartøy å passere gjennom stredet og ilegge bøter på inntil 20 % av lastverdien for overtredere .

Imidlertid har Iran sagt at avtalen alene ikke er nok til å gjenåpne vannveien; USA må også oppfylle ytterligere betingelser og kompensere Iran . Ordningen beskrives som en midlertidig rute som varer i to til fire måneder, avhengig av endringer i USAs politikk . Irans viseutenriksminister sa at avtalen ikke automatisk vil gjenåpne stredet, og at USA må oppfylle ytterligere betingelser før fartøy kan ferdes fritt .

Den foreslåtte avtalen vil gi Iran myndighet over skip som kommer inn i Persiabukta gjennom Hormuzstredet, noe som markerer en betydelig innrømmelse til Teheran . En høytstående iransk kilde sa til Reuters at avtalen ville bety at krigen som USA og Israel startet i februar, har resultert i et stort skifte i maktbalansen i regionen til Irans fordel .

Israels avvisning av å godta Irans gjenoppbygging av missil- og atomkapasitet

Israelske embetsmenn har gjentatte ganger uttalt at de ikke vil akseptere en avtale mellom USA og Iran som tillater Iran å beholde eller gjenoppbygge sine ballistiske missiler og atomkapasitet. Netanyahu har erklært: «Med eller uten avtale, så lenge jeg er statsminister, vil jeg gjøre alt for å forhindre Iran fra å skaffe seg atomvåpen» .

Israelske kilder har uttrykt frykt for at Trump-administrasjonen kan inngå en begrenset avtale som kun begrenser Irans atomprogram, samtidig som den lar missilarsenalet og det regionale proxy-nettverket være intakt – et utfall Israel anser som uakseptabelt . Den israelske posisjonen er at eventuelle forhandlinger med Iran må inkludere nedbygging av det ballistiske missilprogrammet og dets evne til å støtte regionale militante .

Juni 2026-memorandummet mellom USA og Iran inneholdt ingen restriksjoner på Irans ballistiske missiler, til tross for Netanyahus insistering på at slike bestemmelser skulle inkluderes . Dette gapet mellom USAs og Israels posisjoner har drevet Israels forberedelser til uavhengig handling.

Hva dette betyr fremover

Sammenløpet av disse fire dynamikkene skaper en ekstremt volatil situasjon. USA søker samtidig en diplomatisk utvei mens landets fremste militære sjef advarer om ressursbegrensninger. Iran forhandler fra en posisjon med relativ styrke, og utnytter kontrollen over Hormuzstredet. Og Israel signaliserer at det vil handle alene hvis det mener USAs diplomati produserer en avtale som lar Irans strategiske kapabiliteter være intakt. Om Iran-Oman-Hormuz-avtalen holder, om USA kan mekle frem en bredere våpenhvile, og om Israel til slutt vil starte ensidige angrep, er alle åpne spørsmål som vil forme Midtøsten i årene som kommer.