Hyperskalere som Nvidia og Broadcom er desperate etter sikret tilgang til den nyeste HBM- og DDR5-kapasiteten frem til 2028 . De betaler store innskudd – i realiteten uoppsigelige – for å reservere fabrikkplass . Til gjengjeld får leverandørene beskyttelse mot nedgangstider: take-or-pay-betingelser betyr at kundene må betale selv om de ikke tar imot produktene, og gir DRAM-produsentene en inntektsbuffer som ikke fantes i tidligere sykluser .
Micron har uttalt at kontraktenes prisgulv gir marginer som er «langt over våre kvartalsvise toppmarginer i noen tidligere syklus», og låser leverandørenes lønnsomhet til 2030 . SK Hynix har angivelig fjernet pristak helt, slik at de kan ta hele oppsiden i spotmarkedet mens de fortsatt gir kundene en nedsidebeskyttelse . Samsung har til sammenligning inngått flerårige avtaler med de fem største globale datasenterkundene og forventer at 60–70 % av planlagt DRAM- og NAND-kapasitet er dekket av slike avtaler .
Minnekostnadsveksten er hoveddriveren bak flere bølger av prisøkninger på PC-er i 2026, ikke tollsatser . Dell økte prisene på kommersielle PC-er/servere med ca. 15–20 % i desember 2025 og ytterligere ca. 17–18 % i mars 2026 . Lenovos bølge i juli 2026 presset serverprisene 20–40 % høyere . HP opplyste på sin Q1 2026-inntjeningssamtale at minne nå utgjør 35 % av PC-ens materialkostnad, opp fra 15–18 % forrige kvartal. Dette bidrar til det Gartner anslår vil være en 130 % år-til-år-økning i kombinerte DRAM- og SSD-priser, samt en nedgang på 10,4 % i globale PC-forsendelser . Acer og ASUS fulgte Dells eksempel og uttalte at det å videreføre de skyhøye minnekostnadene er «bransjeomfattende konsensus» .
Kunngjort i juli 2026 på AI-toppmøtet i San Francisco, omfatter rammeverket 950 milliarder dollar i halvledersamarbeid over fem år mellom Samsung/SK Group og amerikanske selskaper, inkludert Nvidia og Broadcom . Alene signerte SK Group avtaler verdt 750 milliarder dollar, inkludert SK Hynix' partnerskap med Nvidia verdt over 500 milliarder dollar . Partnerskapene dekker langsiktig avansert minneforsyning (HBM, neste generasjons DRAM) og felles AI-brikkeutvikling . Dette institusjonaliserer LTA-modellen på et nasjonalt politisk nivå og låser sørkoreanske leverandører som den primære minneryggraden for USAs AI-infrastruktur frem til begynnelsen av 2030-tallet .
Analytikere advarer om at den nåværende leverandørdominansen kan være tidsbegrenset. Hvis avkastningen på AI-investeringer skuffer i forhold til hyperskalernes forventninger innen 2028–2029, kan kundene kreve reforhandling av take-or-pay-vilkårene . De enorme forskuddsbetalingene og den faste prisingen som nå beskytter leverandørene, kan bli en byrde hvis etterspørselen svekkes, fordi leverandørene har forpliktet seg til like massive kapitalinvesteringer (f.eks. SK Hynix' nye fabrikkplan på 38 milliarder dollar og Samsungs og SKs kombinerte investering på 518 milliarder dollar i Korea) basert på antakelsen om fortsatt AI-drevet etterspørsel . 2029 ses på som vendepunktet – eksisterende LTAs begynner å utløpe eller må fornyes, og leverandørenes makt kan raskt svekkes hvis hyperskalerne reduserer sine AI-tjenerbygginger eller flytter investeringer til egen brikkedesign .
Kort oppsummert: De 38 milliarder dollar i forskuddsbetalinger er et direkte resultat av at hyperskalere kjøper langsiktig forsyningssikkerhet for AI-infrastruktur. Den femårige rullerende kontraktsmodellen med take-or-pay-klausuler har overført risikoen til kundene og låst leverandørenes lønnsomhet, men den har også presset mindre kjøpere ut, drevet opp PC-prisene og skapt et høyrisikospill på at AI-etterspørselen vil vare til 2029 – et spill som kan snu maktbalansen hvis avkastningen skuffer .