Cubas energikollaps i 2026: 6. strømnettkollaps, 20 timer lange strømbrudd og en nasjon på randen

Dette er det faktabaserte bildet av hvordan krisen har omformet hverdagen, hva som forårsaket den, hvor internasjonal bistand står, og hvordan turismen har kollapset.

Dagligliv: Mørke, varme, sult og sammenbrudd i offentlige tjenester

Strømnettkollapsen 3. august var den siste i en lang rekke. Strømbruddene varer rutinemessig i 12 til over 20 timer, og de kaskadeaktige feilene påvirker alle aspekter av livet:

• Vann: Elektriske pumper kan ikke operere, noe som stenger av rennende vann for millioner av mennesker i lange perioder.
• Mat og medisiner: Kjøling svikter, mat ødelegges og temperaturfølsomme medisiner blir ødelagt. Drivstoffmangel lammer transport og distribusjon.
• Offentlige tjenester: Skoler, helseklinikker og barnehager har uregelmessig strømforsyning. Kinesisk-donerte solcelleanlegg blir satt inn spesifikt for å holde helsesentre og bankfilialer i gang .
• Protester: Store protester brøt ut over hele Havana i mai på grunn av de rullerende strømbruddene og mangelen .

Energikrisen er ikke bare et strømproblem – den er en vann-, mat-, helse- og sosial stabilitetskrise i ett.

Hovedårsaker: En perfekt storm

1. USAs oljeboikott (januar 2026): President Trump innførte en drivstoffboikott som stanset venezuelanske oljeleveranser til Cuba, og avskar øyas viktigste drivstoffkilde . USA blokkerte også andre tredjeparts drivstoffleveranser.
2. Tiår gamle amerikanske sanksjoner: Den langvarige boikotten har forhindret Cuba i å vedlikeholde energiinfrastrukturen, importere reservedeler eller få tilgang til internasjonal kreditt for nettmodernisering .
3. Smuldrende strømnett: Cubas termoelektriske kraftverk er aldrende og dårlig vedlikeholdt. En kritisk overføringslinjefeil i desember 2025 brøt forbindelsen mellom Havana og de viktigste kraftverkene i Matanzas, og systemet har aldri kommet seg .
4. Tap av venezuelansk drivstoff: Stansen i subsidiert venezuelansk olje (under amerikansk press) var det endelige slaget som tømte Cubas reserver. Innen 14. mai 2026 erklærte regjeringen at alle drivstofflagre var oppbrukt .

Internasjonal bistand: Kina kommer inn, Russland holder seg unna

Kina leverte et andre parti på 5 000 solcelleanlegg 7. august 2026 under Belt and Road Initiative . Disse er beregnet på isolerte rurale hjem, helsesentre, barnehager og bankfilialer i alle 169 kommuner . Solkraftens andel av Cubas elektrisitetsproduksjon har tredoblet seg på ett år til over 20 %, drevet av kinesisk utstyr og investeringer . Totalt har Kina donert 10 000 solcelleanlegg, pluss 80 millioner dollar i nødhjelp og 60 000 tonn ris .

Russland har kun gitt betinget støtte. Russland har offentlig beskrevet Cuba som en "insolvent aktør" og har ikke forpliktet seg til ny storskala energi- eller drivstoffhjelp – en betydelig endring fra Russlands tradisjonelle rolle som politisk og økonomisk alliert.

USA tillater begrensede drivstofeksport til private kjøpere, men boikotten blokkerer i stor grad kommersielle drivstofforsendelser til den cubanske staten, som kontrollerer det meste av økonomien. Dette skaper en smal lovlig kanal som gjør lite for å lindre den nasjonale mangelen.

Turismens sammenbrudd: 58,4 % nedgang, 73 % av hotellene stengt

Tallene bekrefter et katastrofalt fall:

• 58,4 % nedgang i internasjonale ankomster jan–mai 2026 sammenlignet med samme periode i 2025 – bare 359 491 besøkende sammenlignet med over 865 000 .
• 73 % av hotellene stengt per slutten av juli, med 25 000 permitterte i reiselivssektoren .
• 12,9 % rombelegg – et nivå av nærmest total lammelse rapportert av statsministeren .
• Store hotellkjeder (Spanias Meliá og Iberostar) reduserte driften; Canadas Blue Diamond trakk seg helt ut .
• Flere regjeringer, inkludert Canada og Storbritannia, har utstedt reiseråd som advarer mot alle ikke-nødvendige reiser til Cuba på grunn av strømbrudd, drivstoffmangel og upålitelige medisinske tjenester.

Statsministeren erkjente at turismen var brakt til "nesten total lammelse" av sanksjonene og energikrisen .

Hva kommer nå?

Cubas energikrise har ingen rask løsning. Strømnettet er skjørt, drivstoff er fraværende, og internasjonal støtte er ujevn. Kinas solcellehjelp gir en livline for kritiske tjenester, men den kan ikke erstatte de 100 000 fatene råolje øya trenger daglig for å holde lysene på. Inntil et politisk eller logistisk gjennombrudd gjenoppretter drivstofftilførselen, vil strømbruddene – og deres kaskadeaktige menneskelige kostnader – fortsette.