Fyllingsgraden på 57,15 prosent (645,97 TWh) per 2. august 2026 er den laveste tidlig-august-avlesningen i Gas Infrastructure Europe (GIE) AGSI+-database, som går tilbake til 2009–2011 . Bloomberg melder at dette er den laveste utnyttelsesgraden for denne datoen på nesten to tiår, mens Reuters skriver at EUs gasslagre er de laveste for årstiden i målinger som går tilbake til 2011 .
Injeksjonene går i omtrent +0,26 prosentpoeng per dag, noe som er omtrent normalt for årstiden . Men injeksjonssesongen startet fra et historisk lavt nivå etter vinteren 2025/2026, noe som har skapt et strukturelt underskudd . Ifølge en analyse fra Oxford Institute for Energy Studies ville EU trenge LNG-importvolumer omtrent på nivå med 2025 for resten av injeksjonssesongen for å bygge en meningsfull buffer – et mål som virker usannsynlig gitt det stramme globale LNG-markedet .
Det opprinnelige EU-regulatoriske målet – 90 prosent innen 1. november – anses nå som uoppnåelig . EUs energiregulatorbyrå ACER advarte allerede i april 2026 om at unionen sannsynligvis ville bomme på målet på grunn av Iran-konflikten som forstyrrer globale drivstoffmarkeder .
EU har derfor myket opp målet til 80 prosent innen 1. desember for å unngå en desperat budkrig før vinteren som ville drevet prisene enda høyere . EU-kommisjonen inviterte formelt medlemslandene i mars til å vurdere å senke fyllingsmålet til 80 prosent .
Men selv det mykere målet på 80 prosent er usikkert. Equinors administrerende direktør advarte i slutten av juli om at Europa sannsynligvis ikke ville nå 80 prosent , og EU-kommisjonens egen vurdering er at 80 prosent 'er tilstrekkelig' for å komme gjennom vinteren, noe som innebærer at listen er senket permanent .
Det samlede EU-tallet skjuler store interne forskjeller:
Forskjellene gjenspeiler ulike politiske valg. Land med statlig pålagte lagringsforpliktelser og diversifiserte forsyningsporteføljer klarer seg mye bedre enn de som stoler på markedsbasert gjenoppfylling .
Den 26. januar 2026 vedtok EU formelt REPowerEU-gassreguleringen (forordning EU/261/2026) med en bindende utfasing av all russisk gassimport . Kortsiktige russiske LNG-kontrakter ble forbudt fra april 2026, langsiktige LNG-kontrakter må avsluttes innen 1. januar 2027, og russisk rørgassimport skal fases ut innen 2027 .
Til tross for disse forpliktelsene, nådde EUs import av russisk LNG rekordhøyde i første halvår 2026. Ifølge data analyseselskapet Kpler importerte EU 9,97 millioner tonn LNG fra Russlands Yamal-anlegg i januar–juni 2026 – en 16–18 prosent økning år-over-år . Russland var EUs nest største LNG-leverandør i første kvartal 2026, og sto for 13 prosent av total LNG-import . Frankrike var den største kjøperen, etterfulgt av Belgia og Spania .
Økningen skyldes delvis at man forsyner seg i forkant av forbudet , men også akutt forsyningsknapphet: USAs krig med Iran har strammet til de globale LNG-markedene, og russisk LNG er en av få tilgjengelige marginale laster .
Prisøkninger er allerede her. Europeiske gasspriser har steget kraftig gjennom sommeren. Dersom vinteren 2026/2027 blir kaldere enn normalt, kan EU stå overfor en reell mangel. Ifølge Reuters, hvis Europa avslutter vinteren med bare 30 prosent av lagrene fylt, må omtrent 60 milliarder kubikkmeter gass injiseres i løpet av sommeren – et volum som historisk sett har vært utfordrende . Dersom lagrene synker under 20–25 prosent , kan EU stå overfor en full energi krise som i 2022 .
Politisk respons. EU har allerede påberopt seg fleksibilitetsbestemmelser i gasslagringsforordningen, redusert fyllingsmål og oppfordret medlemslandene til å samordne kjøp . Det strukturelle problemet – utilstrekkelig tilbud i forhold til etterspørsel under påfyllingssesongen – er imidlertid ikke løst .