USA solgte euro for å redde yenen – og brøt en 70 år gammel norm overfor ECB

Intervensjonsbeløp

Japan brukte anslagsvis 36,58 milliarder dollar den 31. juli, den andre dagen i en todagers kampanje. Dagen før, 30. juli, brukte Japan omtrent 58,97 milliarder dollar, noe som bringer totalkostnaden for de to dagene til omtrent 95,5 milliarder dollar . USA bidro med anslagsvis 5–10 milliarder dollar gjennom New York Fed, som utførte handelen via private banker som Goldman Sachs og Morgan Stanley .

Markedseffekt

Før intervensjonen hadde USD/JPY falt til 163–164-området, nær 40-års bunnivåer . Umiddelbart etter operasjonen 31. juli falt dollar-yen-kursen omtrent seks yen på én time og stabiliserte seg rundt 157 – en svingning på omtrent 4 % . Innen 7. august hadde yenen imidlertid gitt tilbake omtrent halvparten av gevinsten og ble handlet rundt 158,45, ettersom markedet vurderte bærekraften i intervensjonen .

Hvorfor euro i stedet for dollar

USA solgte euro i stedet for dollar for å unngå å komme i konflikt med finansminister Scott Bessents uttalte sterk-dollar-politikk. Å selge dollar direkte for å kjøpe yen ville ha blitt oppfattet som en de facto svekkelse av dollaren – noe Bessent offentlig har forpliktet seg til å unngå. Ved å selge euro kunne USA støtte yenen uten å undergrave dollarens offisielle posisjon . Bevegelsen ble beskrevet som et «taktisk valutaspill» av Bessent .

Manglende ECB-koordinering

I et markant brudd med etterkrigstidens normer om forhåndskonsultasjon mellom vestlige monetære myndigheter informerte USA ikke ECB før handelen ble utført. New York Fed solgte euro for å kjøpe yen 31. juli, og ECB ble varslet først etter at transaksjonen var avsluttet . ECB-president Christine Lagarde og finansminister Bessent snakket om bevegelsen først en dag senere, 1. august .

ECB-reaksjoner

Høytstående ECB-tjenestemenn beskrev USAs ensidige salg av euro uten forhåndsvarsel som et «enestående brudd» på langvarige konvensjoner mellom vestlige sentralbanker . Enkelte ECB-tjenestemenn skal ha vært «forbløffet» og følte seg «forrådt» av mangelen på konsultasjon, og så på det som et brudd på tillitsnormene som har styrt transatlantiske monetære forbindelser siden Bretton Woods-tiden .

BlackRocks vurdering

BlackRock vurderer at USAs salg av euro for yen uten å advare europeiske politikere øker geopolitisk risiko og svekker appellen til statsobligasjoner med lengre løpetid ytterligere. Forvaltningsselskapet bemerket at selv om yen-intervensjonen neppe vil skade europeiske statsobligasjoner direkte, undergraver overraskelsesmomentet transatlantisk finansiell koordinering i en tid med økte geopolitiske spenninger. James Turner, BlackRocks sjef for global rente i EMEA, sa at det overraskende trekket viser at land blir «litt mindre samarbeidsvillige» .

Klar for nye intervensjoner

Japan har bekreftet at de «ikke vil nøle med å handle igjen», og Finansdepartementet har uttrykkelig uttalt at de er klare for ytterligere intervensjoner . Det amerikanske finansdepartementet informerte bankene før operasjonen 31. juli om at de burde «være klare for fremtidige aksjoner» når det gjelder mulig yen-intervensjon . Bessent uttalte offentlig at USA støttet Japans grep fordi en stabil yen er avgjørende for regional handel og finansiell stabilitet, og advarte om at ytterligere yen-svekkelse kunne presse andre asiatiske valutaer og bidra til konkurransedyktige devalueringer .