«Heatflation» presser matprisene opp – og El Niño kan forverre sjokket

For mange viktige vekster begynner avlingene å falle når temperaturen passerer 30 grader. Griser og fjørfe kan få varmestress ved enda lavere temperaturer, siden de har begrensede muligheter til å kjøle seg ned. I alvorlige tilfeller kan det føre til organsvikt og dødsfall .

FAO, FNs organisasjon for ernæring og landbruk, og Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) har advart om at ekstrem varme nå setter globale matsystemer under stort press og truer levebrødet til over én milliard mennesker .

Sør-Korea: Grønnsaker opp over 100 prosent

Sør-Korea er rammet av en rekordvarm sommer, med følt temperatur nær 40 grader. Effekten har kommet raskt til syne i dagligvarebutikkene:

• Agurker som kostet under 300 won stykket i slutten av juni, selges nå for rundt 900 won – en tredobling på halvannen måned .
• Aubergine har steget 218 prosent fra måneden før, mens squash har økt 112 prosent .
• Spinat, vårløk, kål og gulrøtter har også blitt langt dyrere etter at varmen hemmet veksten .
• Gjennomsnittsprisen på ung reddik steg 47,8 prosent på én måned, mens spinat økte 56,1 prosent .

Varmen rammer også havbruket. Høyere sjøtemperaturer har ført til omfattende fiskedød ved oppdrettsanlegg, blant annet blant flatfisk. Det kan redusere tilgangen på fersk fisk til sashimi og andre retter . Hundretusener av husdyr og andre gårdsdyr skal også ha dødd av varmestress .

Begrepet «heatflation» har derfor blitt vanlig i sørkoreanske medier og i den offentlige debatten .

Europa: Kornavlinger for milliarder går tapt

Europa fikk en kraftig hetebølge i juni 2026. Ifølge Coceral, den europeiske bransjeorganisasjonen for handel med korn og oljevekster, ødela varmen anslagsvis 10 millioner tonn hvete, bygg, mais og havre. Tapet for bøndene er beregnet til rundt 2 milliarder euro .

Den samlede avlingen i EUs 27 medlemsland og Storbritannia ventes nå å bli 9 millioner tonn mindre enn prognosen før hetebølgen. Det kan gi den minste kornhøsten siden 2018 .

Forskning fra Den europeiske sentralbanken (ESB) viser hvor raskt slike værhendelser kan slå ut i prisene. Hetesommeren i 2022 økte matvareinflasjonen i Europa med anslagsvis 0,67 prosentpoeng. Med den oppvarmingen som er ventet fram mot 2035, kan effekten av tilsvarende hetebølger bli 50 prosent sterkere .

Matvareinflasjonen i euroområdet var i gjennomsnitt 2,9 prosent i 2025, fortsatt over det langsiktige gjennomsnittet før pandemien på 2,2 prosent . Oxford Economics har samtidig vurdert at hetebølgene kan bli en sterkere pådriver for europeiske matpriser neste år enn krigen, med en mulig økning i matvareinflasjonen i eurosonen fra rundt 1,5 prosent i juni 2026 til om lag 3 prosent i 2027 .

El Niño kan legge mer press på prisene

Et nytt usikkerhetsmoment er El Niño, et naturlig værfenomen som endrer nedbør og temperatur i store deler av verden. Denne episoden oppsto i mai eller juni 2026 og kan utvikle seg til et svært kraftig «Super El Niño». USAs Climate Prediction Center anslår sannsynligheten for et svært sterkt fenomen innen utgangen av året til 81 prosent . El Niño ventes å nå toppen gjennom vinteren på den nordlige halvkule og kan vare inn i 2027 .

Flere institusjoner har advart om mulige følger:

• JPMorgan anslår at kombinasjonen av El Niño og høyere oljepriser kan legge 0,3 prosentpoeng til den globale inflasjonen i 2027, med fremvoksende økonomier som de mest utsatte .
• Allianz viser til IMF-beregninger som tilsier at et typisk El Niño kan løfte globale råvarepriser på mat med rundt 5 prosent i løpet av ett år .
• ESB har tidligere anslått at et kraftig El Niño kan øke prisene på matvareråvarer med opptil 9 prosent. Soyabønner kan bli blant vekstene som rammes hardest .
• Verdens matvareprogram (WFP) anslår at et kraftig El Niño kan føre til at nesten 49 millioner flere mennesker havner i akutt matusikkerhet innen utgangen av 2027. Mellom-Amerika og det sørlige Afrika ventes å bli særlig hardt rammet .
• FAO advarte 5. august 2026 om en ny bølge med matvareinflasjon, der krigene i Iran og Ukraina sammen med El Niño kan skape en «perfekt storm» av høyere kostnader og lavere avlinger .
• Verdensbanken anslår en økning på 2,5 prosent i den globale matvareprisindeksen i 2026, men understreker at risikoen i hovedsak peker oppover. El Niño, dyrere energi og gjødsel samt mulige handelsbegrensninger kan presse prisene betydelig høyere .
• Schroders’ sjeføkonom David Rees har advart om at et svært kraftig El Niño i verste fall kan innebære en dobling av den globale matvareinflasjonen .

Verdensbanken har også vurdert at risproduksjonen i utsatte regioner kan falle med 20–50 prosent dersom El Niño-forholdene varer ved. Sør-Asia, det sørlige Afrika og deler av Øst-Asia er blant områdene som er mest utsatt .

Flere sjokk samtidig gjør situasjonen farligere

Det som skiller dagens situasjon fra en vanlig sesongmessig prisøkning, er at flere belastninger virker samtidig. Værfenomenet kommer på toppen av dyrere energi og gjødsel, krigsrelaterte forstyrrelser i handelen, press på forsyningskjedene og tørke i viktige jordbruksområder.

Bloomberg peker på at fremvoksende økonomier i Latin-Amerika, Afrika og Asia kan bli rammet av en dobbel belastning: høyere kostnader for oljeimport og mer uforutsigbart vær . I USA var over halvparten av landet rammet av tørke ved utgangen av mai 2026, og rundt 250 millioner mål jordbruksareal var berørt, ifølge en analyse omtalt av Schroders .

Et kraftig El Niño betyr ikke nødvendigvis at alle matvarer blir dyrere overalt. Effekten varierer mellom regioner og råvarer. Men når flere store produsentland får avlingssvikt samtidig, kan prisene spre seg gjennom verdensmarkedet – fra produsent og transportør til butikk og husholdning.

Konklusjon

«Heatflation» er ikke lenger et teoretisk begrep. I Sør-Korea vises effekten i form av kraftig dyrere grønnsaker, fisk og kjøtt. I Europa har hetebølger allerede redusert kornavlingene og økt risikoen for høyere matvarepriser.

Et svært kraftig El Niño kan forsterke utviklingen gjennom tørke, styrtregn og nye hetebølger. Sammen med krig, dyrere energi og gjødsel kan dette gi et langvarig globalt matprissjokk. Flere økonomer mener at konsekvensene kan merkes helt til 2028, selv om hvor stort utslaget blir, fortsatt avhenger av hvor sterkt og langvarig El Niño-fenomenet faktisk blir .