Det er et tydelig tegn på at AI-boomen ikke bare er en programvarehistorie. Den krever land, strøm, kjøling, bygninger og enorme mengder spesialisert maskinvare.
Tempoet i investeringene er det som gjør markedet urolig.
I denne sammenhengen betyr «hyperskalere» de største leverandørene av sky- og datakapasitet, som kan bygge ut infrastrukturen i svært stor skala.
En gjennomgang av amerikanske selskapers rapportering til det amerikanske finanstilsynet SEC fant at Alphabet, Amazon, Microsoft, Meta og Oracle til sammen har 1,65 billioner dollar i forpliktelser utenfor balansen. Forpliktelsene er hovedsakelig knyttet til leie av AI-datasentre og langsiktige avtaler om kjøp av servere, databrikker og annet utstyr .
Tallet har økt åttedoblet på fire år og er nå større enn de rundt 1,35 billionene dollar i gjeld som selskapene faktisk har ført i balansen .
Noen av de mest oppsiktsvekkende tallene er:
Dette betyr ikke nødvendigvis at selskapene bryter reglene eller skjuler gjelden ulovlig. Forpliktelsene er normalt opplyst i fotnotene til kvartalsrapportene. Etter amerikanske regnskapsregler blir fremtidige kontraktsforpliktelser ikke alltid ført som balanseført gjeld før en leieavtale eller et prosjekt formelt trer i kraft .
For investorer er likevel poenget viktig: Et blikk på den vanlige gjeldslinjen i balansen gir ikke hele bildet av hva selskapene har bundet seg til.
En annen risiko ligger i forskjellen mellom når selskapene betaler for infrastrukturen, og når kostnadene belastes resultatregnskapet.
De fire hyperskalerne kjøpte eiendom og utstyr for 433,9 milliarder dollar i de fire kvartalene frem til mars 2026. I samme periode bokførte de bare rundt 149 milliarder dollar i avskrivninger .
Det skyldes at store investeringer i servere og datasentre aktiveres i balansen og avskrives gradvis over den forventede levetiden. Kontantene forsvinner med én gang, mens kostnaden fordeles over flere år.
En separat analyse anslår at de fem største hyperskalerne vil bokføre rundt 211 milliarder dollar i avskrivninger i 2026, mot investeringer på cirka 760 milliarder dollar. Differansen på omtrent 549 milliarder dollar kan dermed belaste resultatene i årene 2027–2029 .
Som en analytiker oppsummerte det: «Kontantene forsvant for flere måneder siden. Kostnaden treffer resultatet i sakte film, fordelt over utstyrets antatte levetid» .
Det finnes samtidig et lyspunkt. Bloomberg rapporterte i juni 2026 at det globale AI-salget utenfor Kina nådde 25 milliarder dollar i første kvartal. Det var mer enn bransjens anslåtte avskrivninger på 21 milliarder dollar for datasentre og databrikker – for andre kvartal på rad . Det tyder på at AI-inntektene kan være i ferd med å dekke den løpende avskrivningsbyrden.
Den kraftige utbyggingen får allerede synlige konsekvenser for selskapenes økonomi.
Den samlede frie kontantstrømmen i den såkalte «Big Four» – Amazon, Alphabet, Microsoft og Meta – var nær null midt i 2026. Det betyr i praksis at selskapene samlet bruker omtrent alle pengene driften genererer, og mer til, på investeringer .
Alphabet gikk i andre kvartal 2026 for første gang inn i negativ fri kontantstrøm. Selskapets AI-investeringer ble doblet til 44,9 milliarder dollar i kvartalet, mer enn de 39,1 milliardene dollar selskapet genererte fra driften .
Samtidig ventes investeringsveksten etter hvert å bremse. UBS anslår at hyperskalerens investeringsvekst vil falle fra 76 prosent i 2026 til 25 prosent i 2027 og bare 6 prosent i 2028 .
Men selv disse anslagene kan være for lave. Morgan Stanley konkluderte med at Wall Streets oppjusterte konsensus for skyinvesteringer i 2027 fortsatt ligger rundt 200 milliarder dollar under det banken mener er realistisk. Konsensusanslaget var allerede blitt løftet med 170 milliarder dollar i løpet av ett kvartal .
Tilhengerne av AI-kappløpet peker først og fremst på etterspørselen. AI-salget utenfor Kina har nå oversteget bransjens avskrivninger for andre kvartal på rad . Selskapene sier dessuten at de fortsatt er i en fase der kapasiteten ikke holder tritt med etterspørselen, og at utbyggingen vil fortsette minst til 2027 .
Microsoft har på sin side signalisert positiv fri kontantstrøm i regnskapsåret 2027, samtidig som Azure-inntektene har passert 100 milliarder dollar på årsbasis .
Skeptikerne mener at dagens inntekter ikke er nok til å bevise at investeringene vil gi god avkastning. Avskrivningene har ennå ikke nådd toppen, og hundrevis av milliarder dollar i utsatte kostnader kan treffe resultatene i årene som kommer .
I tillegg kommer de 1,65 billionene dollar i fremtidige forpliktelser som ikke fremgår av selskapenes vanlige gjeldstall . Når den frie kontantstrømmen er nær null, blir også sikkerhetsmarginen mindre dersom AI-inntektene vokser saktere enn ventet .
De fleste meglerhusene er fortsatt positive til Big Tech. Samtidig posisjonerer flere investorer seg for lavere vekst i investeringene .
Det avgjørende spørsmålet er derfor ikke lenger om teknologigigantene kan bygge AI-infrastruktur. Det kan de. Spørsmålet er om investeringer på mer enn 5,3 billioner dollar frem mot 2030 vil skape tilsvarende verdier – før avskrivningene, kontraktene og den langsomme regningen begynner å tynge resultatene .