Fiberoptiske droner gjør elektronisk krigføring langt mindre effektiv

Et svar på Ukrainas sterke elektroniske krigføring

Ukrainas elektroniske krigføring var svært effektiv mot mange russiske droner i 2023 og 2024. Det bidro til å drive frem russisk utvikling av fiberoptisk styring og andre løsninger som er vanskeligere å sette ut av spill, blant annet robuste radionettverk .

Utviklingen har gått raskt. En ukrainsk EW-kommandør har sagt at systemene ved fronten nå sliter med å holde tritt med den raske utviklingen av dronene .

Fra nisjeteknologi til vanlig våpen

Tidlig i 2026 var fiberoptiske FPV-droner blitt et utbredt verktøy for russiske styrker langs fronten. Ukrainas forsvarssjef Oleksandr Syrskyj sa i januar at Russland og Ukraina bruker omtrent like mange droner totalt, men at Ukraina fortsatt forsøker å ta igjen Russland når det gjelder fiberoptiske systemer .

Samtidig er det verdt å nyansere bildet: En ukrainsk militærkilde anslo i januar at fiberoptiske droner utgjorde høyst 15 prosent av alle dronene langs hele kontaktlinjen . De er altså ikke nødvendigvis flertallet, men de har en særlig betydning fordi de kan operere der radiosamband blir blokkert.

Rekkevidden har også blitt en utfordring. I februar 2026 nådde en russisk fiberoptisk drone Kharkiv for første gang og traff et tre i Kyivskyj-distriktet . I juli ble tilsvarende droner brukt mot høyspentstasjoner i Sumy-regionen, der de kunne omgå deler av det ukrainske forsvaret . Russland har dessuten tatt i bruk fiberoptisk styring i større fastvingede droner av typen Molniya .

Kina er den sentrale leverandøren

Russlands evne til å produsere slike droner i stort antall er tett knyttet til kinesiske leveranser. Kina står for mer enn 60 prosent av verdens produksjon av optisk fiber, og er dermed den eneste realistiske kilden for forsyninger i stor skala .

Russlands eneste innenlandske produsent av optisk fiber har vært ute av drift siden mai 2025 etter ukrainske droneangrep. Det har gjort russisk industri helt avhengig av import fra Kina for en viktig komponent til både telekommunikasjon og militære droner .

Kinesisk tollstatistikk viser at rundt 527 000 kilometer fiberoptisk kabel ble sendt til Russland i august 2025 – nesten tre ganger så mye som i juni. Til sammenligning mottok Ukraina 115,8 kilometer samme måned, et forhold på omtrent 456 til 1 . Mengden var nok til å utstyre flere titusen droner .

Avhengigheten har også gitt Kina betydelig markedsmakt. Tidlig i 2026 økte kinesiske leverandører prisene for russiske kjøpere med mellom 2,5 og 4 ganger. Prisen på en vanlig fibertype steg fra 16 yuan per kilometer i begynnelsen av 2025 til 40 yuan i januar 2026 .

Hvorfor jamming ikke lenger er nok

For Ukraina har utviklingen svekket verdien av en av de viktigste metodene mot droner: radiosambandsjamming. Fiberoptiske droner kan ikke stoppes på samme måte, og må i stedet bekjempes fysisk.

Det kan innebære å skyte dem ned med håndvåpen eller automatkanoner, bruke andre droner, sette opp nett og barrierer eller forsøke å finne selve operatøren og kabeltrommelen bak fronten . Slike tiltak er mer krevende å skalere enn elektronisk jamming.

Kostnadene skaper dessuten et asymmetrisk press. Enkelte fiberoptiske angrepsdroner kan koste så lite som rundt 400 dollar, mens luftvernsystemene som trengs for å bekjempe dem, kan være langt dyrere . Ukraina arbeider derfor med å øke egen produksjon, men lå fortsatt etter Russland i volum tidlig i 2026 .

Et nytt miljøproblem langs fronten

Teknologien etterlater ikke bare militære spor. Kabelen blir nesten aldri hentet inn etter at dronen har nådd målet eller forbindelsen har røket. I stedet blir den liggende i skoger, på jordbruksarealer og i boligområder som tynne, nesten usynlige nett .

Ukrainske soldater har meldt at skogene i Vovtsjansk-distriktet i Kharkiv-regionen er dekket av tusenvis av kilometer med slik kabel . Materialet består av holdbar plast som kan bli liggende i naturen i svært lang tid .

Kablene kan også sette seg fast i trær og utgjøre en fare for fugler og andre dyr. Forskere har funnet fuglereir der fiberkabel er brukt sammen med gress som byggemateriale, og planlegger DNA-analyser for å identifisere hvilke fuglearter som er berørt .

I tillegg kommer plastfragmenter, elektronikk og litiumbatterier fra droner som har styrtet eller blitt skutt ned. Eksperter advarer om at dette avfallet over tid kan bidra til forurensning av jord og vann .

Hva betyr dette videre?

Fiberoptiske droner har ikke gjort alle andre mottiltak irrelevante, men de har fjernet en viktig forsvarslinje: muligheten til å slå ut dronen uten å treffe den, ved å forstyrre radiosambandet. Krigen tvinges dermed mot en ny balanse der produksjonsvolum, fysisk bekjempelse og tilgang på komponenter blir avgjørende.

Samtidig har teknologien en pris som vil merkes lenge etter kampene. Langs Ukrainas front ligger det nå ikke bare miner, vrakdeler og udetonert ammunisjon, men også et stadig større nett av fiberkabler og batterier som må håndteres før jordbruk, dyreliv og gjenoppbygging kan vende tilbake.