Wall Street fikk sin beste uke siden april – AI og svakere jobbtall løftet markedene

Oppgangen var bred også utenfor USA. I en global markedsoversikt 8. august steg blant annet Sør-Afrikas SAALL-indeks 1,92 prosent, Singapores STI 1,05 prosent, Shanghai Composite 1,02 prosent, tyske DAX 0,69 prosent, Canadas TSX 0,68 prosent og Nasdaq 100 1,19 prosent. Nedgangene var begrenset til enkelte markeder, blant annet Brasils Bovespa, som falt 1,73 prosent .

Investorene fortsatte også å sette penger i aksjefond. Globale aksjefond hadde netto innskudd for ellevte uke på rad, med 21,15 milliarder dollar i nye midler i uken som endte 5. august .

AI-investeringer ble den viktigste drivkraften

AI-relaterte selskapsresultater var blant ukens tydeligste katalysatorer. Palantir oppjusterte sin årlige inntektsprognose, mens ON Semiconductor meldte om utsikter som tydet på sterkere etterspørsel etter brikker og strømstyringskomponenter til datasentre. Det ga nytt liv til halvlederaksjer .

Palantirs positive AI-utsikter og Caterpillars høyere prognose for inntektsveksten – blant annet på grunn av etterspørsel knyttet til bygging av datasentre – bidro til at S&P 500 steg 1,8 prosent tirsdag 4. august. Indeksen satte da en ny rekord på 7 737 .

Resultatsesongen har samtidig vist hvor ulikt teknologiselskapene lykkes med å gjøre AI-investeringer om til inntekter. Microsoft og Amazon steg mer enn 15 prosent etter sine rapporter, mens Meta og Apple falt over 7 prosent. Forskjellene illustrerer at investorene i økende grad ser etter dokumentert lønnsomhet – ikke bare høye investeringer i AI-infrastruktur .

Omtrent 80 prosent av selskapene i S&P 500 hadde slått analytikernes resultatforventninger, mot et normalt nivå på rundt 73 prosent .

Optimismen var likevel ikke uten forbehold. Deutsche Bank beskrev en «skarp revurdering av AI-handelen», og viste til store månedlige fall for halvledere og sørkoreanske aksjer, til tross for sterke oppganger så langt i året. Europeiske aksjer gjorde det bedre, blant annet som følge av at investorene flyttet penger mellom sektorer .

Svak amerikansk jobbrapport endret renteutsiktene

Det mest overraskende makrotallet kom fra det amerikanske arbeidsmarkedet. USA mistet 23 000 jobber utenfor jordbruket i juli, ifølge Bureau of Labor Statistics . Økonomene hadde på forhånd ventet en økning på rundt 83 000–97 500 jobber .

Arbeidsledigheten falt samtidig marginalt, fra 4,2 til 4,1 prosent . Tallene for de foregående månedene ble imidlertid kraftig nedjustert: Juni ble revidert til bare 20 000 nye jobber, mens mai ble satt til 63 000 .

Rapporten ga markedet et tydelig signal om at arbeidsmarkedet kan være i ferd med å kjølne. Det dempet forventningene om at Federal Reserve vil heve renten på møtet i september .

Fed står fortsatt foran en vanskelig balansegang

Tidligere i sommer hadde markedet begynt å prise inn muligheten for en ny renteøkning. Etter jobbrapporten ble forventningene i stedet sterkere om at Federal Reserve vil holde renten uendret resten av året .

For aksjeinvestorer var dette positivt: Et svakere arbeidsmarked kan redusere presset på sentralbanken til å stramme inn pengepolitikken ytterligere. Nettopp denne lavere risikoen for høyere renter var en viktig årsak til fredagens oppgang .

Samtidig er svake jobbtall ikke entydig gode nyheter. De kan også varsle svakere økonomisk aktivitet og lavere selskapsinntjening fremover. Markedets reaksjon denne uken viser likevel at renteutsiktene veide tyngre enn bekymringen for en mulig økonomisk nedbremsing.

Midtøsten, Hormuzstredet og lavere oljepris

Spenningen i Midtøsten var fortsatt en viktig kilde til uro på tvers av markedene. Oppmerksomheten var særlig rettet mot Hormuzstredet og forhandlingene mellom USA og Iran .

Oljeprisen falt likevel i løpet av uken, ettersom investorene håpet på fremgang i samtalene om Iran og en mulig åpning av Hormuzstredet . Lavere oljepris bidro til å dempe inflasjonsbekymringene og styrket appetitten på mer risikofylte investeringer .

For markedet var kombinasjonen gunstig: mindre frykt for et nytt oljesjokk, samtidig som sterke resultater ga støtte til aksjekursene.

Gullprisen skjøt opp

Gull hadde også en svært sterk uke. Spotprisen steg 3,99 prosent bare 5. august, til 4 226,97 dollar per troy unse . Gullterminer steg mer enn 5 prosent over to handelsdager og klatret igjen over 4 300 dollar per unse .

6. august nådde gull en sju ukers topp på 4 265 dollar. Oppgangen ble støttet av en svakere amerikansk dollar og fallende amerikanske statsrenter .

Rallyet kom etter et vanskelig halvår for edelmetallet. Deutsche Bank beskrev likevel gulloppgangen som «eksplosiv» og mente at den ennå ikke er over .

Det viktigste å ta med seg

Markedene fikk flere gode nyheter samtidig: AI-relaterte resultater styrket troen på at de enorme investeringene i datasentre og halvledere kan gi avkastning, mens en svak amerikansk jobbrapport reduserte frykten for nye renteøkninger.

Lavere oljepris, håp om diplomatisk fremgang i Midtøsten og fallende statsrenter bidro ytterligere til bedre risikosentiment. Samtidig viste den kraftige oppgangen i gull at investorene fortsatt søkte beskyttelse mot usikkerhet.

For øyeblikket er hovedbildet derfor todelt: Aksjeinvestorene tror på fortsatt inntjeningsvekst og AI-drevet økonomisk aktivitet, mens rente- og geopolitisk uro fortsatt gjør markedet sårbart for raske omslag .