Alphabet hentet 25 milliarder dollar – men obligasjonsmarkedet sender et varsel

Den største enkelttransjen var tiårsobligasjoner på 4,5 milliarder dollar. De ble først tilbudt med en rente på 0,85 prosentpoeng, eller 85 basispunkter, over sammenlignbare amerikanske statsobligasjoner . For den lengste, 40-årige transjen startet rentepåslaget på 1,55 prosentpoeng, før det ble strammet inn til 1,30 prosentpoeng ved endelig prising .

Alphabet måtte også tilby opptil 0,40 prosentpoeng mer enn renten på enkelte av sine eksisterende obligasjoner. En slik rabatt til kjøperne er uvanlig stor i markedet for selskaper med høy kredittverdighet .

115 milliarder dollar sto i kø

Obligasjonssalget tiltrakk seg rundt 115 milliarder dollar i bestillinger på det meste. Det tilsvarer mer enn 4,6 ganger beløpet Alphabet faktisk skulle hente inn .

Dermed fikk Alphabet årets tredje største ordreinngang, bare slått av Oracle, med rundt 129 milliarder dollar, og Amazon, med rundt 126 milliarder dollar . Ordreboken var større enn ved flere av Amazons og SpaceX’ nyere salg, men mindre enn Oracles .

Tallene viser at institusjonelle investorer fortsatt ser på Alphabet som en svært solid låntaker. Men den sterke interessen forteller ikke hele historien: For å få investorene på kroken måtte selskapet betale mer enn det som har vært vanlig for tilsvarende utstedere tidligere i år.

Hvorfor måtte Alphabet betale mer?

Bakgrunnen er en stadig dyrere og mer kapitalkrevende AI-satsing. Alphabet har for tredje gang i 2026 økt anslaget for investeringer, eller capex, til 195–205 milliarder dollar, opp fra tidligere 180–190 milliarder dollar . Selskapets finansdirektør Anat Ashkenazi har samtidig sagt at investeringene vil øke betydelig også i 2027, og at selskapet fortsatt opererer i et miljø med begrenset tilgang på kapasitet .

Regnskapet har allerede begynt å vise kostnadene:

• I andre kvartal genererte Alphabet 39,1 milliarder dollar i kontantstrøm fra driften, men brukte 44,9 milliarder dollar på investeringer. Det ga negativ fri kontantstrøm på 5,9 milliarder dollar .
• Det var første kvartal med negativ fri kontantstrøm siden selskapet gikk på børs i 2004 .
• Aksjen falt rundt 5 prosent etter resultatfremleggelsen og den nye investeringsprognosen .
• Alphabet satte de kvartalsvise tilbakekjøpene av egne aksjer på pause .
• Langsiktig gjeld mer enn doblet seg fra desember til 98,2 milliarder dollar .
• Selskapets avtalefestede kjøpsforpliktelser nådde 811 milliarder dollar, hvorav 200,7 milliarder forfaller innen ett år .

Google Cloud vokste riktignok kraftig, og driftsmarginen ble tredoblet. Likevel ble utviklingen overskygget av bekymringen for hvor mye kapital AI-infrastrukturen vil kreve .

En gjeldsbølge for AI

Alphabet-salget er del av en langt større bølge. Ved inngangen til juli hadde Alphabet, Amazon, Meta, Oracle, Nvidia og SpaceX samlet utstedt omtrent 244 milliarder dollar i obligasjoner globalt i 2026. Det er mer enn dobbelt så mye som de rundt 108 milliardene som ble utstedt i hele 2025 .

Amazon, Alphabet, Meta og Oracle hadde alene utstedt rundt 194 milliarder dollar innen 7. juli . Nvidia hentet 25 milliarder dollar i juli – selskapets første obligasjonssalg på fem år . SpaceX solgte også obligasjoner for 25 milliarder dollar kort tid etter en rekordstor børsnotering .

Goldman Sachs har anslått at de fem største hyperskalerne – inkludert Microsoft – kan utstede rundt 300 milliarder dollar årlig i årene som kommer . S&P Global mener 2026 kan ende med rundt 400 milliarder dollar i obligasjonsutstedelser fra hyperskalere .

Til sammen ventes det amerikanske markedet for selskapsobligasjoner å nå 2,46 billioner dollar i 2026, opp 11,8 prosent fra 2025, ifølge Barclays . AI-relatert gjeld utgjør allerede rundt 15 prosent av all amerikansk selskapsobligasjonsutstedelse så langt i år .

Markedet dras i to retninger

Alphabet-salget illustrerer spenningen i kredittmarkedet akkurat nå.

På den ene siden er etterspørselen solid. En ordreinngang på 115 milliarder dollar viser at store investorer fortsatt ønsker eksponering mot teknologiselskaper med høy kredittkvalitet. Kapitalen finnes, særlig når låntakeren heter Alphabet.

På den andre siden øker usikkerheten. Prisene på kredittmisligholdsforsikring, såkalte CDS-er, for teknologigjeld har steget. Investorer har også krevd større rentepåslag på nye AI-relaterte obligasjoner gjennom juli og august .

I slutten av juli viste markedet tegn til å kjølne. Rentene steg etter hvert som tilbudet av nye obligasjoner vokste raskere enn etterspørselen . Det betyr ikke at investorene har mistet troen på AI. Det betyr snarere at de krever bedre betalt for risikoen ved å finansiere en infrastrukturutbygging der avkastningen fortsatt er vanskelig å beregne.

1,7 billioner dollar i mulig ny gjeld

J.P. Morgan mener likevel at de store teknologiselskapene har betydelig lånekapasitet igjen. Banken anslår at hyperskalere samlet kan hente ytterligere 1,7 billioner dollar i gjeld uten å bryte med dagens kredittvurderinger, blant annet fordi gjeldsgraden fortsatt er relativt lav .

J.P. Morgan venter at den samlede gjeldsfinansieringen knyttet til AI kan nå 4,1 billioner dollar frem mot 2030. Bare finansieringsbehovet for datasentre hos hyperskalerne kan komme opp i rundt 700 milliarder dollar i 2026 .

Det innebærer at årets 244 milliarder dollar i utstedelser kan være begynnelsen, ikke toppen. Det store spørsmålet for kredittmarkedet er derfor ikke bare om teknologigigantene kan låne mer, men om markedet vil absorbere ytterligere 1,7 billioner dollar uten at rentepåslagene blir så høye at regnestykket for AI-investeringene endres.

S&P Global har allerede advart om at omfanget av låneopptaket begynner å teste investorenes kapasitet til å ta imot nye obligasjoner . En studie fra Nikkei, omtalt av Fortune, peker dessuten på at såkalt skjult gjeld – blant annet leasing, leverandørfinansiering og andre forpliktelser utenfor balansen – har økt åtte ganger på fire år til 1,65 billioner dollar .

Hva betyr dette for investorer?

Alphabets obligasjonssalg er et konsentrert bilde av AI-økonomien i 2026: Etterspørselen etter kapasitet er enorm, og obligasjonsmarkedet fungerer både som finansieringskilde og som temperaturmåler for risiko.

For kredittinvestorer blir spørsmålet om de høye rentepåslagene bare er en midlertidig justering, eller om markedet er i ferd med å prise AI-risikoen varig høyere. For aksjeinvestorer markerer overgangen fra store kontantoverskudd til lånefinansierte investeringer et tydelig skifte i hvordan Alphabet og konkurrentene finansierer vekst.

J.P. Morgan har formulert utfordringen slik: De neste fem årene vil AI-infrastrukturen trenge finansiering fra alle deler av kapitalmarkedet . Obligasjonseierne har så langt svart ja. Men prisen for dette ja-et er på vei opp.