Slik reddet NASAs «Big Bang»-manøver Voyager 2s forskning i interstellart rom

Slik fungerte «Big Bang»

Voyager 2 har radioisotopiske termoelektriske generatorer som gradvis produserer mindre elektrisk energi. Ifølge NASA mister hver generator rundt fire watt i året, og ingeniørene må derfor hele tiden prioritere hvilke systemer som skal få strøm .

Mange av varmeovnene om bord var laget for å holde hele delsystemer varme, også deler som ikke lenger er nødvendige for oppdraget. Ved å slå av disse varmeovnene og i stedet bruke strømgjerrigere alternativer på de viktigste komponentene, frigjorde teamet nok energi til å unngå en ny instrumentnedstengning .

Uten endringen måtte NASA ha slått av et tredje instrument før utgangen av 2026. Da ville bare to av de tre gjenværende instrumentene ha vært operative . Nå kan alle tre fortsette å samle inn data til omtrent midten av 2027 eller lenger .

Instrumentene som ble reddet

Voyager 2 har allerede fått flere instrumenter slått av for å spare strøm. «Big Bang»-manøveren sikrer driften av disse tre:

1. Magnetometeret (MAG) måler magnetfelt i det interstellare rommet.
2. Plasma Wave Subsystem (PWS) registrerer plasmabølger utenfor solsystemet.
3. Cosmic Ray Subsystem (CRS) måler kosmisk stråling fra områder utenfor solsystemet.

Til sammen utgjør instrumentene menneskehetens eneste operative nettverk av sensorer som gjør målinger direkte i interstellart rom. Det finnes foreløpig ikke noe finansiert eller planlagt oppdrag som kan erstatte dem .

En manøver uten angreknapp

Risikoen var betydelig. Kommandoene var i praksis irreversible, og ingeniørene kunne ikke følge eller korrigere prosessen i sanntid .

• Signalene bruker rundt 17 timer hver vei. Det tok omtrent 17 timer for kommandoen å nå Voyager 2, og ytterligere 17 timer før en bekreftelse kunne komme tilbake til jorden .
• For lite varme kunne ha ødelagt systemer. Voyager 2 er 49 år gammel og befinner seg i det svært kalde interstellare rommet. Dersom de nye, strømgjerrige løsningene ikke holdt kritiske komponenter innenfor trygge temperaturgrenser, kunne de ha fryst og sviktet permanent .
• Feilbeskyttelsen kunne ha slått inn. En uventet anomali kunne ha fått sondens automatiske sikkerhetsrutiner til å slå av flere systemer enn planlagt, noe som ville ha fremskyndet slutten på oppdraget .

Teamet brukte flere måneder på modellering og testing før den endelige sekvensen ble sendt ut .

Hva skjer med Voyager 1?

Voyager 1 følger allerede en tilsvarende spareplan. 17. april 2026 slo JPL av sondens instrument for lavenergiske ladde partikler, LECP. Det skulle gi omtrent ett års ekstra handlingsrom og etterlot Voyager 1 med tre operative instrumenter: magnetometeret, Plasma Wave Subsystem og Cosmic Ray Subsystem .

«Big Bang»-ideen ble opprinnelig utviklet for begge Voyager-sondene . Etter at løsningen er demonstrert på Voyager 2, planlegger NASA en lignende omkonfigurering av Voyager 1 .

Det er likevel ikke snakk om å kopiere kommandoene ukritisk. Voyager 1 har mindre og mer uforutsigbare strømreserver enn Voyager 2, og ingeniørene kan derfor måtte tilpasse sekvensen og gjennomføre mer modellering . NASA har foreløpig ikke offentliggjort noen nøyaktig dato .

Hvis også denne manøveren lykkes, kan Voyager 1 beholde sine tre gjenværende instrumenter i minst ett år lenger enn dagens tidsplan tilsier. Det kan bidra til å holde begge de historiske romsondene i vitenskapelig drift lenger inn på 2030-tallet .