Danuri fanget sporene etter SpaceX-raketten som traff månen

Slik dokumenterte Danuri nedslaget

Danuri hadde allerede fotografert det beregnede nedslagsområdet to ganger 9. juli 2026. Disse bildene fungerer som et viktig utgangspunkt: Ved å sammenligne dem med nye bilder kan forskerne skille mellom gamle overflatedetaljer og endringer som faktisk skyldes sammenstøtet.

På selve nedslagsdagen startet sonden observasjonene rundt 30 minutter før kollisjonen. Etter en rask justering av banen fløy Danuri over området åtte ganger totalt – én gang før nedslaget og sju ganger etterpå – med høyoppløsningskameraet Lunar Terrain Imager (LUTI).

De nye bildene viser en fersk, mørk flekk og et felt med utkastet materiale rundt et nytt krater. Forskerne anslår at raketttrinnet, som traff overflaten i omtrent 8 690 km/t, kan ha laget et krater på opptil 27 meters bredde.

Hvor kom raketttrinnet fra?

Raketttrinnet var restene etter en Falcon 9-oppskytning i januar 2025. Oppskytningen fraktet månelanderne Blue Ghost fra Firefly Aerospace og Hakuto-R fra det japanske selskapet ispace.

Etter at nyttelastene var satt fri, ble trinnet værende i en høy jordbane. Det var ikke snakk om en planlagt styrt dumping på månen. Solstråling og gravitasjonspåvirkning endret gradvis banen, før trinnet til slutt krysset månens bane.

Uavhengige astronomer oppdaget først kollisjonskursen ved hjelp av offentlig tilgjengelige sporingsdata. Bakkeobservatorier bidro senere til å bekrefte nedslaget. Very Large Telescope i Chile registrerte et kjemisk kjennetegn i støvskyen, mens forskere ved Lowell Observatory i Arizona målte en gassky med blant annet natrium og litium.

Hva kan polarimetrien fortelle?

Danuri brukte også det vidvinklede polarimetrikameraet PolCam til å fotografere det samme området før og etter nedslaget. Kameraet måler retningen og styrken på lyset som reflekteres fra overflaten.

Slike målinger kan gi informasjon om egenskapene til det øverste laget av månens regolit – det løse støv- og steinmaterialet på overflaten. Forskerne kan blant annet undersøke endringer i kornstørrelse, kompakthet og sammensetning.

Målet er å finne ut hvordan et sammenstøt med et hult, menneskeskapt objekt skiller seg fra et naturlig meteoroidnedslag. Koreas luft- og romfartsadministrasjon har meldt om endringer i polarisasjonsmønstrene som passer med at finkornet materiale ble spredt utover overflaten.

NASA skal følge opp med flere bilder

NASAs Lunar Reconnaissance Orbiter (LRO) skal etter planen ta egne høyoppløselige bilder av det ferske krateret. Sonden har allerede arkivbilder av området fra før nedslaget, og en sammenligning kan gjøre det mulig å måle kraterets nøyaktige størrelse og kartlegge hvordan materialet ble slynget ut.

NASA-instrumentet ShadowCam, som er montert på Danuri, skal også se etter muligheter til å undersøke permanent mørklagte områder i nærheten. Instrumentet er utviklet for å registrere detaljer i svært svakt lys.

Forskerne vil kombinere LUTI-bildene, PolCams polarimetriske målinger, LRO-bilder og spektroskopiske observasjoner fra bakken. Til sammen kan datasettene gi et mer komplett bilde av selve nedslaget og hvordan månens overflate reagerte.

Hvorfor er dette viktig?

Massen, hastigheten og konstruksjonen til Falcon 9-trinnet er kjent langt mer nøyaktig enn for de fleste naturlige objekter som treffer månen. Derfor kan nedslaget bli et nyttig kalibreringspunkt for modeller av sammenstøt i rommet.

Ved å sammenholde kraterets størrelse med mengden og spredningen av utkastet materiale kan forskerne teste hvor godt modellene beskriver hvordan hule, menneskeskapte objekter deformerer måneoverflaten. Resultatene kan senere brukes når man skal beregne sikre landingsmarginer og mulige faresoner for nye måneferder, blant annet under NASAs Artemis-program og ved kommersielle landinger.

Danuris raske respons viser samtidig verdien av å ha sonder i bane rundt månen som kan snu seg rundt og observere kortvarige hendelser. Det som ellers kunne ha blitt et lite synlig spor i månens overflate, er nå blitt et vitenskapelig eksperiment.