500 000 galakser, en sjelden supernova og en ti år lang kosmisk film

I den sentrale delen av bildet kan astronomene se mer enn 500 000 galakser og omtrent 50 000 stjerner. Området på himmelen er flere ganger større enn fullmånen .

COSMOS-feltet ble tidligere studert grundig med Hubble-teleskopet. Rubins versjon gir imidlertid et langt bredere og dypere utsyn. Det kan hjelpe forskere med å undersøke hvordan galakser utvikler seg, hvordan mørk materie er fordelt, og hvordan universets storskalastruktur har blitt til .

EDP2 inneholder både rå og kalibrerte enkeltbilder, sammensatte bilder, differansebilder og kataloger over registrerte objekter. Materialet er gjort tilgjengelig for vitenskapelig bruk .

Supernovaens første lysglimt

Rubin var også blant teleskopene som raskt fulgte opp en sjelden kosmisk eksplosjon: supernovaen SN 2026gzf. Hendelsen ble først registrert som et kort røntgenutbrudd, kalt EP260321a, av det kinesiske romteleskopet Einstein Probe 21. mars 2026. Kilden lå i en galakse rundt 500 millioner lysår unna .

Rubin, Dark Energy Camera og Mayall-teleskopet på fire meter med DESI-instrumentet var blant observatoriene som rettet seg mot området i løpet av få timer . Observasjonene fanget et såkalt shock breakout – øyeblikket da sjokkbølgen fra stjerneeksplosjonen bryter gjennom stjernens overflate og slipper ut supernovaens første lys .

Slike tidlige øyeblikk er svært vanskelige å observere fordi de kan vare fra sekunder til timer. SN 2026gzf skal være bare det andre bekreftede tilfellet på rundt 20 år der astronomer har fanget et slikt utbrudd fra en massiv stjernes død .

En internasjonal observasjonskampanje, ledet av et team fra Carnegie Mellon University, viste at hendelsen var blant de svakeste registrerte shock breakout-utbruddene knyttet til en bredlinjet type Ic-supernova. Den termiske røntgenstrålingen nådde en toppeffekt på 2,2 × 10⁴⁴ erg/s .

En ti år lang film av en levende himmel

I slutten av juni 2026 startet Rubin formelt Legacy Survey of Space and Time, vanligvis forkortet LSST. Undersøkelsen skal pågå i ti år og dekke den sørlige himmelen .

Observatoriet bruker et 3,2-gigapikselkamera på Simonyi Survey Telescope, som står på fjellet Cerro Pachón i Chile. Målet er å fotografere hele den synlige himmelen med få dagers mellomrom .

Resultatet blir i praksis en enorm tidsforløpsfilm av universet: ikke bare et statisk bilde av hvor objektene befinner seg, men en oversikt over hvordan himmelen forandrer seg over tid. Det gjør det mulig å oppdage supernovaer, asteroider og andre forbigående fenomener kort tid etter at de oppstår .

Omtrent 2 800 forskere fra hele verden deltar i prosjektet. De skal blant annet studere mørk energi, mørk materie, Melkeveiens struktur, solsystemet – inkludert objekter nær jorden – og variable eller eksplosive objekter som supernovaer .

Rubin har allerede vist hvor raskt systemet kan reagere. Under test- og innkjøringsfasen sendte observatoriet ut 800 000 varsler om forbigående himmelfenomener på én natt .

Det er nettopp denne kombinasjonen av bredde, dybde og hastighet som gjør LSST spesielt: Rubin skal ikke bare vise astronomene flere objekter enn før, men også følge med på hvordan universet endrer seg, natt for natt.