Ukraina har framstilt kampanjen som et middel for å forstyrre Russlands forsyningslinjer og legge økonomisk press på vanlige russere. Hvor store de økonomiske skadene er, er vanskeligere å fastslå. Angrepene har imidlertid rammet et kommersielt nettverk som er viktig både for varehandel og nasjonal logistikk.
Moskva har svart med nye og omfattende angrep mot Ukraina. I et russisk drone- og rakettangrep mot Kyiv 5. august ble minst 17 mennesker drept og 44 såret, ifølge ukrainske myndigheter . Den gjensidige opptrappingen viser hvordan logistikk, industri og sivil infrastruktur i økende grad inngår i begge siders langtrekkende angrep.
Angrepene mot Wildberries er bare én del av Ukrainas bredere dronekrig. På fronten hevder Kyiv at droner sto for en svært stor andel av de russiske tapene i juli.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa 4. august at ukrainske droneenheter drepte eller påførte alvorlige skader på 30 272 russiske soldater i løpet av juli. Han understreket at tallet bare omfatter hendelser med tydelig videodokumentasjon .
Ukrainas generalstab anslo de samlede russiske personelltapene i juli til 42 860. Det var årets høyeste månedsnivå og første gang i 2026 at tallet oversteg 40 000 . Ifølge disse ukrainske beregningene utgjorde dronepåførte tap dermed omtrent 71 prosent av totalen.
Ukrainas forsvarsdepartement har videre hevdet at ukrainske UAV-angrep – ubemannede luftfartøy – siden årsskiftet har drept eller alvorlig såret 193 500 russiske soldater .
Tallene må likevel leses med varsomhet. De kommer fra ukrainske militære myndigheter og kan ikke verifiseres uavhengig. De samlede tallene omfatter drepte, sårede, savnede og tatt til fange, mens tallet på 30 272 gjelder dronepåførte tap som Kyiv sier er bekreftet på video. Det kan derfor både være et minimumstall for droneeffekten og en del av en bredere, politisk ladet krigsrapportering.
Analytikere ved Center for Strategic and International Studies (CSIS) mener at Russland, til tross for økonomiske, demografiske og industri-militære belastninger, fortsatt kan opprettholde krigen på kort sikt. Vurderingen deres er at Kreml fortsatt tror Russland kan vinne en utmattelseskrig ved å holde ut lenger enn Ukraina .
Samtidig er de konkrete resultatene på bakken begrensede. Institute for the Study of War (ISW) anslo at russiske styrker bare tok kontroll over 37,85 kvadratkilometer ukrainsk territorium i juli 2026, uten strategisk viktige gjennombrudd . Andre analyser beskriver den russiske framrykningen som stadig langsommere og nær en full stopp .
En anonym russisk general skal i en omtale gjengitt av ISW ha hevdet at Kreml overdriver framgangen ved fronten, samtidig som ledelsen holder fast ved en utmattelsesstrategi «som Russland ikke kan vinne» for å presse Ukraina og Vesten til å gi etter . Påstanden er ikke offentlig bekreftet og bør behandles som et anonymt utsagn, ikke som et etablert faktum.
ISW har vurdert at Ukraina igjen har sikret seg en overordnet fordel i dronekrigen. Ukrainske systemer kan ramme russisk logistikk langt bak fronten og forstyrre tilførselen av personell, ammunisjon og materiell . Wildberries-angrepene viser at Ukraina kan nå mål 500–800 kilometer inne på russisk territorium.
Men avstanden mellom taktisk effekt og strategisk gjennombrudd er betydelig. Ukraina møter begrensninger i produksjonskapasitet, og vestlige restriksjoner har i perioder begrenset bruken av donerte våpen mot mål dypt inne i Russland. Samtidig har Russland større tilgang på personell og har så langt vist vilje til å akseptere svært høye tap.
Konklusjonen fra vurderingene er derfor todelt: Ukrainas droner skaper reelle problemer for russisk logistikk og påfører store tap, men kampanjen har foreløpig ikke ødelagt Russlands evne til å føre krig eller endret Vladimir Putins politiske kalkyle. Krigen går inn i en fase der begge sider kan ramme motpartens infrastruktur og styrker hardt – uten at noen av dem ennå har klart å levere det avgjørende slaget .