Ny studie: Klimaendringer doblet risikoen for ekstremt brannvær i Canada

Studien kommer samtidig som USAs president Donald Trump har lagt skylden på Canada og landets skogforvaltning for røyken som drev sørover over grensen . Forskerne fremhever også en tydelig sosial skjevhet: Urfolkssamfunn utgjør om lag 5 prosent av Canadas befolkning, men står for mer enn 42 prosent av evakueringene knyttet til skogbranner .

Ekstremt brannvær ble langt mer sannsynlig

WWA-forskerne undersøkte den vedvarende Daily Severity Rating (DSR), en indeks som kombinerer blant annet temperatur, luftfuktighet, vind og nedbør. Analysen viste at værforholdene som la til rette for brannene, ble omtrent dobbelt så sannsynlige som følge av menneskeskapt oppvarming .

Brannværet var uvanlig også i dagens klima, men ville ha vært langt sjeldnere i en verden uten den menneskeskapte oppvarmingen . Totalt brant mer enn 3,8 millioner hektar, hvorav over 730 000 hektar var i Ontario .

Friederike Otto, klimaforsker ved Imperial College London og medforfatter av studien, sa at resultatene føyer seg inn i et gjentakende mønster: Klimaendringer er en avgjørende drivkraft bak «ukontrollerbart store og enestående branner» .

Svekket Trumps forklaring

Trump anklaget Canada for «forsettlig forsømmelse» av skogforvaltningen og truet med å legge de «uberegnelige kostnadene» ved røykforurensningen til eksisterende toll på kanadiske varer . I et innlegg på Truth Social 17. juli 2026 skrev han: «Vi holder Canada ansvarlig for at de ikke vedlikeholder skogene sine ordentlig» .

WWA-studien peker i en annen retning. Den identifiserer global oppvarming – ikke skogforvaltning – som den viktigste årsaken til de ekstreme værforholdene som gjorde at brannene kunne spre seg så raskt. Forskere fra både Canada og USA understreker samtidig at skogforvaltning kan påvirke brannforløpet lokalt. Den kan imidlertid ikke alene forklare kombinasjonen av rekordhøy varme, lav luftfuktighet og tørke som gjorde situasjonen så eksplosiv .

En analyse fra FactCheck.org konkluderte på samme måte med at klimaendringer, og ikke manglende «rydding av vegetasjon» slik Trump foreslo, er hovedfaktoren bak de stadig mer alvorlige skogbrannene og røykproblemene i Canada .

Forskere har også påpekt at omfattende skogforvaltning i Canadas enorme boreale skog ville vært både lite gjennomførbart og trolig lite effektivt som løsning på problemet . Samtidig har de trukket frem USAs historisk store utslipp av klimagasser fra kull, olje og gass .

Urfolkssamfunn rammes hardest

WWA-studien handler først og fremst om sammenhengen mellom klimaendringer og brannvær. Andre datasett som er omtalt sammen med analysen, viser likevel hvor skjevt konsekvensene fordeler seg:

• Urfolk utgjør rundt 5 prosent av Canadas befolkning, men står for mer enn 42 prosent av evakueringene på grunn av skogbranner .
• Omtrent 80 prosent av samfunn med urfolksflertall ligger i skog- og brannutsatte områder .
• En studie fra Statistics Canada publisert i slutten av juli 2026 viste at konsekvensene ikke bare handler om evakueringer. Tilgangen til tradisjonelle landområder blir også brutt, med langvarige psykiske og kulturelle følger .
• Mellom 1980 og 2021 ble 16 lokalsamfunn i Canada evakuert minst fem ganger på grunn av skogbranner. Alle unntatt to var First Nations-reservater .

Mønsteret illustrerer en bredere klimaskjevhet: Menneskene som har bidratt minst til klimaendringene, rammes ofte hardest av konsekvensene . Avsidesliggende First Nations-samfunn i nordlige deler av Ontario og Nordvestterritoriene har få evakueringsalternativer og mangler ofte tilstrekkelig infrastruktur og beredskap mot skogbranner .

I slutten av juli forberedte det kanadiske forsvaret en luftbro for å evakuere Fort Hope, et avsidesliggende lokalsamfunn med rundt 600 innbyggere i nordvestlige Ontario. Området var da rammet av noen av sesongens mest intense branner .