Men markedets reaksjon handler om mer enn resultatet på bunnlinjen. SoftBanks aksjekurs har falt nesten 50 prosent siden starten av juni, samtidig som selskapet låner stadig mer for å finansiere sin omfattende satsing på kunstig intelligens .
Nettoresultatet falt 18 prosent fra samme periode året før, men nedgangen var langt mindre enn ventet . SoftBanks netto aktivaverdi, eller NAV, steg samtidig til rekordhøye 72,3 billioner yen ved utgangen av kvartalet .
Det store spørsmålet er imidlertid hvor varig resultatforbedringen er. En betydelig del av investeringsgevinsten kom fra børsnoterte aksjer som steg kraftig i verdi i løpet av kvartalet – ikke fra løpende drift.
SoftBank bokførte en investeringsgevinst på om lag 1,3 billioner yen, tilsvarende rundt 8,2–8,4 milliarder dollar, på sin eierandel i Intel . Intel-aksjen mer enn tredoblet seg i løpet av kvartalet, drevet av AI-optimisme og forventninger om en snuoperasjon under toppsjef Lip-Bu Tan, som står SoftBank-gründer Masayoshi Son nær .
Samlet var SoftBanks investeringsgevinst på rundt 1,86 billioner yen. En høyere verdsettelse av ByteDance, selskapet bak TikTok, bidro også til å løfte Vision Fund-resultatet .
OpenAI ble derimot ikke registrert med noen investeringsgevinst eller noe tap i første kvartal . Forklaringen er at OpenAI fortsatt er et unotert selskap. SoftBank fører derfor eierandelen til kostpris med mindre det skjer en verdsettelseshendelse som gir grunnlag for en ny bokført verdi.
Det skaper et tydelig skille mellom SoftBanks to store AI-relaterte veddemål: Intel-eierandelen ga et kraftig utslag i resultatregnskapet, mens OpenAI-posisjonen i kvartalet først og fremst representerte penger som var investert – uten effekt på resultatet .
Samme dag som resultatet ble lagt frem, ble det kjent at SoftBank hadde sikret et marginlån på 10 milliarder dollar med OpenAI-eierandelen som sikkerhet . Et marginlån innebærer at verdipapirer stilles som pant for et lån. Dersom verdien på pantet faller kraftig, kan långiverne kreve mer sikkerhet eller tilbakebetaling.
Lånet har en løpetid på to år og ble arrangert av blant andre Goldman Sachs, JPMorgan Chase, Mizuho Securities, Apollo Global Funding og Sumitomo Mitsui Banking Corp.
Avtalen kom etter flere måneder med forhandlinger:
At SoftBank måtte tilby en garanti, viser samtidig hvorfor finansieringen var krevende: Det er vanskeligere for långivere å prise risikoen i en privat eierandel enn i en aksje som handles daglig på børs.
SoftBanks samlede investering i OpenAI er oppgitt til rundt 64,4–64,6 milliarder dollar, for en eierandel på omtrent 13 prosent . Investeringene består av flere deler:
Beløpene gjør OpenAI til SoftBanks klart mest konsentrerte enkeltinvestering. Samtidig er en stor del av kapitalen bundet i et unotert selskap, uten et nærliggende børsnotert marked der investeringen enkelt kan selges.
Marginlånet på 10 milliarder dollar kommer på toppen av en stadig større finansieringsstruktur. SoftBank har også lånt med andre verdifulle eierandeler som sikkerhet, blant annet posisjonen i Arm Holdings, for å kunne investere videre i AI .
Denne strategien kan gi SoftBank større handlekraft når verdsettelsene stiger. Men den fungerer også motsatt vei: Dersom AI-aksjer eller private AI-selskaper faller i verdi, kan sikkerhetsverdiene krympe samtidig som gjelden består.
Kostnaden for å forsikre SoftBanks gjeld mot mislighold steg kraftig innen midten av 2026. Det tyder på at kreditorer og investorer vurderer risikoen som høyere enn tidligere .
Til tross for resultatet som slo forventningene, har SoftBank-aksjen falt nesten 50 prosent siden begynnelsen av juni . Markedets skepsis ser særlig ut til å være knyttet til fire forhold:
SoftBank leverte altså akkurat den typen resultatoverskudd markedet normalt ville ønsket seg. Likevel er det finansieringen bak AI-satsingen – ikke Intel-gevinsten alene – som nå styrer fortellingen. For investorene handler spørsmålet mindre om hvor mye SoftBank tjente i kvartalet, og mer om hvor sårbar balansen blir dersom AI-verdsettelsene snur.