Litauens utenriksminister Kęstutis Budrys utelukket ikke at Russland bevisst siktet mot den diplomatiske misjonen, men han understreket samtidig at det ikke finnes bevis for et målrettet angrep . Han pekte på at det ikke finnes militære installasjoner i nærheten av ambassaden i distriktet Petsjersk .
Litauen kalte umiddelbart inn en representant fra Russlands ambassade i Vilnius og leverte en formell protestnote, der angrepet ble fordømt som et grovt brudd på Wienkonvensjonen om diplomatiske forbindelser . Noten reserverte også Litauens rett til å kreve erstatning og ta ytterligere mottiltak .
Budrys bekreftet at Litauen aktivt utforsker juridiske veier for å kreve erstatning for skadene . Han viste til at Litauen har sluttet seg til det internasjonale skaderegisteret for Ukraina, som er en etablert kanal for slike krav .
I et intervju på LRT TV 4. august oppfordret Budrys NATO til å respondere fastere og styrke sin militære tilstedeværelse, særlig etter at et russisk Kh-101 kryssermissil krenket polsk luftrom og styrtet i nærheten av landsbyen Zamość 30. juli . NATO bekreftet hendelsen og uttalte at alliansen vil ta alle nødvendige skritt for å forsvare sitt territorium . Budrys advarte om at Russland kan teste NATOs terskel for respons .
Bakgrunnen for hendelsen spenner seg tilbake til juli 2026, da Litauens president Gitanas Nausėda advarte om etterretningsopplysninger som tydet på at Russland planla angrep på kritisk infrastruktur i Baltikum eller Polen . Kreml avfeide disse opplysningene som «skremselshistorier» .