På et møte med militære ledere og regjeringsrepresentanter 5. august uttalte president Zelenskyj at leveransene av antiballistiske missiler fra partnerland var redusert tre ganger sammenlignet med 2025 . Han understreket at svikten ikke var et sommerfenomen, men en trend som strakte seg over hele første halvår 2026 . Kritisk nok påpekte Zelenskyj at partnerlandene fortsatt har missiler på lager, men ikke leverer dem . Han antydet at politiske motiver – muligens et forsøk på å gjøre Ukraina "mer medgjørlig" – kan ligge bak reduksjonen . Den offisielle forklaringen fra allierte, inkludert USA og europeiske land, er at deres egne missiler blir omdirigert for å møte økende forsvarsbehov i Midtøsten .
Natten mellom 4. og 5. august 2026 satte Russland i gang et angrep som det ukrainske luftvåpenet beskrev som en støtteoperasjon med 28 missiler og 115 droner . Missilkomponenten besto av 24 Iskander-M ballistiske missiler og 4 Zircon/Onyx-skipssmålsmissiler . Hovedmålet var Kyiv og omegn . Ukraina skjøt ned 98 av de 115 dronene, men ikke ett eneste missil ble fanget opp . Minst 17 sivile ble drept og flere titalls såret .
Dette var ingen isolert svikt. Bare fire dager tidligere, 1. august, hadde Ukrainas luftvern kun fanget opp 1 av 27 ballistiske missiler i et separat angrep . Utfallet 5. august viste at Ukrainas lager av avanserte missiler, særlig til Patriot-systemene, var praktisk talt tomt .
Flere rapporter indikerer at Russland har gått over til en taktikk som går ut på å mette Ukrainas luftvern med ballistiske og kvasi-ballistiske missiler (Iskander-M, Zircon/Onyx) som er ekstremt vanskelige å skyte ned uten systemer som Patriot . The Kyiv Independent melder at en ny russisk taktikk – massesalver av ballistiske missiler tidsinnstilt for å overvelde de tomme lagerbeholdningene – forsterker gapet . Russland blander også store mengder droner med ballistiske missilbølger for å komplisere målsettings- og nedskytingsarbeidet . Institute for the Study of War beskrev angrepet 4.–5. august som en "relativt beskjeden" støtteoperasjon som lyktes på grunn av Ukrainas manglende evne til å møte ballistiske trusler .
Trumps ombestemmelse i juli: Situasjonen rundt Patriot-missilene kompliseres av amerikansk politikk. Tidlig i juli 2026 signaliserte president Donald Trump at han var villig til å la Ukraina produsere Patriot-missiler nasjonalt, og uttalte: "Vi gir dem retten til å lage Patriots. Vi viser dem hvordan" . Men 31. juli snudde Trump og sa til journalister at USA "ikke har sagt ja" til en slik avtale, og at man må være "svært forsiktig" med å dele teknologien . Financial Times meldte at Trump under et møte i Det hvite hus uken før personlig avslo Zelenskyjs anmodning om flere hundre ekstra Patriot-missiler, med henvisning til tomme amerikanske lagre og økende behov i Midtøsten .
Whitakers uttalelse 3. august: USAs ambassadør til NATO, Matthew Whitaker, uttalte 3. august at en langsiktig avtale om felles produksjon av Patriot-missiler med Ukraina ikke vil være på plass før vinteren . Whitaker understreket at hovedprioriteten nå er å sikre eksisterende missillagre fra allierte eller øke produksjonen i amerikanske fabrikker . Reuters meldte imidlertid 5. august at Whitaker leder pågående samtaler, med alternativer som inkluderer bygging av Patriot-komponenter i Ukraina for sluttmontering i Tyskland . Selv under et optimistisk scenario vil nye missiler ikke ankomme før om minst ett år .
Tilgjengelig kildemateriale nevner ikke eksplisitt at nordkoreanske missiler ble brukt i angrepet 5. august. De rapporterte våpnene var utelukkende russiske: 24 Iskander-M ballistiske missiler, 4 Zircon/Onyx-skipssmålsmissiler og 115 Shahed-type droner . Dette spørsmålet kan ikke bekreftes fra de innhentede kildene.
Når det gjelder spesifikke forslag som har vært nevnt i offentlig debatt, inneholder de tilgjengelige kildene ikke rapportering om "FP7.X"- eller "Freya"-prosjektet, og de inneholder heller ikke et direkte sitat av Zelenskyj der han ber om et "paneuropeisk missilforsvarssystem" i dette spesifikke tidsrommet. Det som er bekreftet, er at Ukraina aktivt jobber for nasjonal produksjon av Patriot-missiler under en potensiell amerikansk lisens, samproduksjonsordninger med europeiske partnere, og akutte kortsiktige leveranser av eksisterende missillagre fra allierte . All nyproduksjon ligger minst ett år frem i tid . Whitaker erkjente at det finnes samproduksjonsmuligheter med ukrainere og europeere for å utvide den industrielle basen, men at dette er langsiktige tiltak som neppe vil hjelpe før vinteren .