FIFA-krisen i 2026: Slik samlet Infantinos hemmelige Kushner-avtale fotballverdenen mot ham

Planen som startet det hele

Infantino hadde tenkt å kunngjøre privatiseringsplanen på tampen av VM-finalen i 2026 på Waldorf Astoria i New York – et hotell med direkte bånd til Trump-familien . Nyheten om avtalen lekket imidlertid tidlig via The Times i London, noe som satte i gang en reaksjon som endte med å stanse Infantinos forslag og true presidentskapet hans .

Planen tilbød hver av FIFAs 211 medlemsforbund en engangsutbetaling på omtrent 20 millioner dollar dersom de godtok avtalen, med en frist satt til 19. september 2026 . Kritikere fordømte umiddelbart det UEFA senere kalte en «skitten bakromsavtale» som ville «pantsette fotballens fremtid» .

Et opprør på tvers av kontinenter

Tilbakeslaget var umiddelbart, historisk og samlet tre kontinenter som sjelden står sammen i FIFA-spørsmål .

• UEFA holdt et krisemøte med alle 55 medlemsforbund 30. juli 2026. De stemte enstemmig for å boikotte alle FIFA-konkurranser – inkludert fremtidige VM for både menn og kvinner – med mindre planen ble trukket tilbake . UEFA erklærte at de «hadde mistet tilliten» til Infantinos lederskap og krevde hans avgang .
• CONCACAF (Nord-Amerika, Mellom-Amerika og Karibia) avviste planen samme dag og ba om en «full gjennomgang» av FIFAs ledelse . CONCACAF inkluderer VM-vertsnasjonene for 2026 – USA, Canada og Mexico – og hadde vært Infantinos nærmeste allierte i organiseringen av mesterskapet .
• AFC (Asia) sluttet seg til opposisjonen og viste til «grunnleggende bekymringer» rundt forslaget og «grunnleggende svakheter i FIFAs konsultasjons- og beslutningsprosesser» .

Alliansen mellom UEFA (55 nasjoner), CONCACAF (41 nasjoner) og AFC (46 nasjoner) utgjorde en motstandsvegg på 142 av FIFAs 211 medlemsforbund .

Sammenbrudd og umiddelbare konsekvenser

31. juli, bare dager etter at planen ble offentliggjort, skrotet Infantino hele planen og uttalte at «det har blitt klart at prosjektet har skapt splittelser av en slik art at de, uavhengig av støttenivået, ikke lenger er i tråd med målsettingen» .

Men retretten stilnet ikke kritikerne :

• Seniorrådgiveren trakk seg: Carlos Cordeiro, Infantinos seniorrådgiver for global strategi og styring, sa opp i protest og kalte forslaget «en dårlig avtale for fotballen» som ville «pantsette fotballens fremtid» .
• Rettslige trusler: UEFA advarte FIFA og Joshua Kushner personlig om at de vurderte «rettslige skritt, voldgift og/eller regulatoriske klager» knyttet til forslagene . UEFA krevde også at alle dokumenter relatert til planen ble bevart .
• Politisk fordømmelse: Storbritannias statsminister Andy Burnham kalte Infantino «feil mann» til å lede FIFA .

Infantinos politiske livline svikter

En avgjørende kompliserende faktor var Infantinos langvarige forhold til USAs president Donald Trump og hans familie .

Infantino hadde:

• Tildelt Trump den nyopprettede FIFA Peace Prize
• Lobbyet for at Trump skulle få Nobels fredspris
• Planlagt kunngjøringen av avtalen på arenaer med Trump-tilknytning
• Utviklet et nært forhold til Jared Kushner, Trumps svigersønn, som hadde arrangert Infantinos første møte i Det hvite hus i 2018

Etter at planen kollapset, kom det flere rapporter om at Infantino søkte støtte fra Trump-administrasjonen – angivelig tok han kontakt med utenriksminister Marco Rubio og forsøkte å nå Trump direkte . FIFA benektet offisielt at Infantino hadde ringt Det hvite hus og kalte rapportene «ren fiksjon» . Uansett forsterket inntrykket av sammenfiltring med Trump-familiens interesser krisen .

Demokrater i Representantenes hus, ledet av representant Jamie Raskin, åpnet granskning, og Raskin uttalte til Politico at FIFA «gikk direkte i forretninger med Trump-familien» .

Valgkrisen: Mars 2027

Infantino hadde kunngjort sitt kandidatur for en fjerde periode i april 2026 og hevdet å ha tilslutning fra mer enn 200 av FIFAs 211 medlemsforbund bare uker før krisen . Men privatiseringskollapsen har endret det politiske landskapet fundamentalt .

FIFA-presidentvalget er satt til 77. FIFA-kongress 18. mars 2027 i Rabat, Marokko . Fristen for kandidatnominasjoner er 18. november 2026 .

Potensielle utfordrere begynner å melde seg:

• Victor Montagliani: CONCACAF-sjefen skal angivelig «gjøre trekk» for å utfordre Infantino .
• Nasser Al-Khelaifi: Paris Saint-Germain-presidenten blir fremmet av europeiske forbund som en mulig tungvektskandidat .

UEFA har uttalt at de aktivt leter etter en kandidat til å stille mot Infantino . Alliansen mellom UEFA, CONCACAF og AFC skal være forberedt på å ta ytterligere skritt, inkludert å arrangere rivaliserende internasjonale turneringer dersom Infantino nekter å gå av og vinner gjenvalg .

Hva dette betyr for FIFA

Krisen representerer Infantinos første store politiske nederlag siden han tiltrådte i 2016 . Den har avdekket grensene for makten hans og reist grunnleggende spørsmål om FIFAs styring, forholdet til privat kapital og fotballens uavhengighet fra politiske interesser .

Det avgjørende spørsmålet er om Infantinos støtteerklæringer fra over 200 forbund vil holde . Den hemmelige avstemningen på 2027-kongressen åpner for frafall: hver av de 211 medlemsforbundene har én stemme, og en kandidat trenger enten to tredjedels flertall i første runde eller simpelt flertall i påfølgende runder for å vinne .

Selv om Infantino har bedt om unnskyldning for «feil» og uttalt at han har tenkt å bli, har opprøret ikke stoppet – det har skiftet fokus fra å motsette seg en enkelt plan til å kreve ham fjernet før 2027-valget . Rettslige trusler, politiske etterspill og spekulasjoner om konkurrerende turneringer ligger nå på bordet .