SpaceX: Varmeskjold-problemet er løst – klar for å fange Starship med tårnet

Bevis fra Flight 13: Varmeskjoldets stresstest

Flight 13 var spesifikt designet for å teste om Starships sekskantede keramiske fliser ville holde seg fast under ekstreme aerodynamiske krefter. Oppdraget ga fire sentrale bevis:

• Bevisst høyere akselerasjon og dynamisk trykk. Musk forklarte kort etter flyvningen: «Denne flyvningen hadde bevisst mye høyere akselerasjon for å teste hvor godt varmeskjold-flisene ville forbli festet under høyt dynamisk trykk. Testen var vellykket» . SpaceX fløy skipet gjennom større knusende aerodynamiske krefter (½ρv²) enn noen tidligere Starship-flyvning, både på oppstigning og gjeninntreden. Tidligere flyvninger hadde mistet fliser under lavere belastning .
• Intakt landing. For første gang overlevde et Starship øvre trinn gjeninntreden med varmeskjoldet intakt. Skipet flippet til vertikal stilling, landet forsiktig i Det indiske hav under motorkraft, veltet og ble flytende – mens det fortsatt sendte telemetri .
• Starlink V3-kameraovervåking. Seks av 20 Starlink V3-satellitter om bord var utstyrt med kameraer som fotograferte varmeskjoldet under gjeninntreden og sendte bildene tilbake for analyse av flisenes feste .
• Minimale flisskader. Flisene var i så god stand at Musk umiddelbart ga grønt lys for forsøket på å fange skipet med tårnet på Flight 14 .

Det uløste booster-problemet: Super Heavy-landingspålitelighet

Mens varmeskjoldet på øvre trinn bestod testen, er Super Heavy-boosteren fortsatt den uløste utfordringen for full gjenbruk. På Flight 13 tente bare 8 av de 13 motorene som var nødvendige for landingsbrenningen, noe som resulterte i en hardere landing enn planlagt i Mexicogulfen . Boosteren fullførte for første gang høytrust-delen av boostback-brenningen med alle 33 motorer på en V3 Super Heavy, men tenningssekvensen for landingsbrenningen klarte ikke å oppnå full trust, noe som førte til en hard vannlanding . SpaceX jobber videre med pålitelig tenning av motorer og drivstoffhåndtering for den kontrollerte, vertikale returen til oppskytningsstedet som boosteren til slutt må klare.

Konsekvenser for gjennomløpstid, Artemis III og økonomi

Gjennomløpstid. Med varmeskjoldet validert sa Musk at SpaceX sikter mot å skyte opp Flight 14 før slutten av august 2026 – omtrent én måned etter Flight 13 . Det ville være en dramatisk akselerasjon fra de mange måneders mellomrom som har vært vanlig tidligere i programmet. En vellykket fangst av øvre trinn med tårnet ville være det største enkeltstående skrittet mot rask, full gjenbruk som SpaceX har oppnådd.

NASAs Artemis III. Valideringen av varmeskjoldet er en kritisk milepæl for Human Landing System (HLS)-varianten av Starship, som må overleve gjeninntreden fra månen. Det uløste problemet med Super Heavy-boosterens landing betyr imidlertid at SpaceX ennå ikke har demonstrert den fulle gjenbrukssyklusen som Artemis-programmets bærekraftstidslinjer avhenger av .

Q2 2026 økonomiske resultater. I sin debutkvartalsrapport som børsnotert selskap rapporterte SpaceX inntekter på 7,81 milliarder dollar (opp 92 % år-over-år), justert EBITDA på 3,5 milliarder dollar (+191 % år/år) og et smalnet nettotap på 541 millioner dollar – bedre enn analytikernes forventninger om 6,93 milliarder dollar i inntekter og et tap på 0,26 dollar per aksje . Til tross for de sterke resultatene falt aksjen over 6 % i etterhandelen på resultatdagen, noe som reflekterer investorenes nervøsitet rundt frigjøring av aksjer etter børsnoteringen og en aksje som allerede hadde falt mer enn 50 % fra sin intradag-topp .