Møtet var en del av en bredere bakkanal-innsats fra E3-nasjonene (Storbritannia, Frankrike og Tyskland), med Sveits som vertsland. Den sveitsiske regjeringen stilte lokaler og sine gode tjenester til rådighet . Møtet beskrives som et uoffisielt «track two»-diplomati – en sondering, ikke en forhandling om en endelig avtale . Både Ederer og Vimont sitter i styret for den sveitsiske organisasjonen Centre for Humanitarian Dialogue, som arbeider med konfliktløsning .
Gruppen diskuterte mulige rammeverk og forutsetninger som på sikt kunne føre til formelle fredsforhandlinger, herunder potensielle territorielle og sikkerhetspolitiske ordninger .
Et separat hemmelig møte fant sted i Baku i Aserbajdsjan mellom 12. og 14. juli 2026. Deltakerne var tidligere tyske og russiske topptjenestemenn .
Tysk side:
Russisk side:
Aserbajdsjans president Ilham Aliyev bekreftet offentlig møtet under en felles pressekonferanse med den tyske forbundskansleren Friedrich Merz i Berlin 21. juli 2026 . Aliyev uttalte at Aserbajdsjan først fikk kjennskap til møtet gjennom medieoppslag, og at landet ikke var blitt varslet på forhånd: «Vårt territorium ble brukt til et slikt møte uten vår viten» . Han viste til flydata som bevis for at møtet hadde funnet sted .
Forbundskansler Merz avviste at hans regjering var involvert, og understreket at samtalene var uoffisielle og ikke statlig sanksjonerte .
Ukrainas utenriksdepartement talsperson Heorhii Tykhyi avfeide Baku-møtet som «like hemmelig som det er irrelevant», og sa at betydningen for den virkelige fredsprosessen er «tilnærmet null» . Den ukrainske siden hadde ikke autorisert noen deltakere, og Ukraina var ikke representert på noen av møtene .
Fortløpende bakkanal-aktivitet: Begge møtene viser at europeiske makter fortsatt søker indirekte kontakt med Moskva, til tross for fraværet av formelle forhandlinger. Man prøver å sondere terrenget for potensielle våpenhvilevilkår .
Ulike spor: Den bredere E3+Russland-rammen i Wien står i kontrast til det smalere tysk-russiske sporet i Baku, noe som tyder på at enkelte diskusjoner foregår uten full alliert koordinering .
Begrenset omfang: Alle deltakerne var tidligere tjenestemenn uten regjeringsmandat. Disse sonderingene har ingen bindende kraft, men fungerer som kanaler for å teste signaler – en vanlig forløper til eventuelle offisielle forhandlinger dersom forholdene ligger til rette for det .
Usikkerhet råder: Den russiske sidens konkrete forslag og graden av Kremls autorisasjon for den ikke navngitte russiske deltakeren er fortsatt uklar. Kreml har ikke kommentert det omtalte Wien-møtet .
Møtene i Wien og Baku avslører at bakkanal-diplomatiet mellom tidligere europeiske og russiske tjenestemenn er i live, selv om de formelle fredsforhandlingene er frosne. Men uten ukrainsk deltakelse eller offisielle regjeringsmandater er det lite sannsynlig at disse sonderingene på egen hånd vil føre til noe gjennombrudd.