Hemmelige fredssamtaler i Wien og Baku: Tidligere toppolitikere fra Europa og Russland møttes for å sondere mulighetene for fred i Ukraina

Bekreftede deltakere

• Tim Barrow – tidligere britisk nasjonal sikkerhetsrådgiver
• Markus Ederer – tidligere tysk statssekretær og tidligere EU-ambassadør til Russland
• Pierre Vimont – veteranfransk diplomat og tidligere EU-diplomat
• En ikke navngitt tidligere høytstående Kreml-tjenestemann (navnet er ikke offentliggjort)

Arrangør og format

Møtet var en del av en bredere bakkanal-innsats fra E3-nasjonene (Storbritannia, Frankrike og Tyskland), med Sveits som vertsland. Den sveitsiske regjeringen stilte lokaler og sine gode tjenester til rådighet . Møtet beskrives som et uoffisielt «track two»-diplomati – en sondering, ikke en forhandling om en endelig avtale . Både Ederer og Vimont sitter i styret for den sveitsiske organisasjonen Centre for Humanitarian Dialogue, som arbeider med konfliktløsning .

Formål

Gruppen diskuterte mulige rammeverk og forutsetninger som på sikt kunne føre til formelle fredsforhandlinger, herunder potensielle territorielle og sikkerhetspolitiske ordninger .

Det parallelle sporet i Baku (12.–14. juli 2026)

Et separat hemmelig møte fant sted i Baku i Aserbajdsjan mellom 12. og 14. juli 2026. Deltakerne var tidligere tyske og russiske topptjenestemenn .

Bekreftede deltakere

Tysk side:

• Ronald Pofalla – tidligere stabssjef for forbundskansler Angela Merkel
• Matthias Platzeck – tidligere ministerpresident i Brandenburg

Russisk side:

• Viktor Zubkov – tidligere russisk statsminister og styreleder i Gazprom
• Valery Fadeyev – leder av det russiske presidentrådet for sivilsamfunn og menneskerettigheter

Bekreftelse fra Aserbajdsjan

Aserbajdsjans president Ilham Aliyev bekreftet offentlig møtet under en felles pressekonferanse med den tyske forbundskansleren Friedrich Merz i Berlin 21. juli 2026 . Aliyev uttalte at Aserbajdsjan først fikk kjennskap til møtet gjennom medieoppslag, og at landet ikke var blitt varslet på forhånd: «Vårt territorium ble brukt til et slikt møte uten vår viten» . Han viste til flydata som bevis for at møtet hadde funnet sted .

Offisiell tysk holdning

Forbundskansler Merz avviste at hans regjering var involvert, og understreket at samtalene var uoffisielle og ikke statlig sanksjonerte .

Ukrainas reaksjon

Ukrainas utenriksdepartement talsperson Heorhii Tykhyi avfeide Baku-møtet som «like hemmelig som det er irrelevant», og sa at betydningen for den virkelige fredsprosessen er «tilnærmet null» . Den ukrainske siden hadde ikke autorisert noen deltakere, og Ukraina var ikke representert på noen av møtene .

Status for formelle forhandlinger

• Det pågår for tiden ingen aktive, direkte forhandlinger mellom Ukraina og Russland.
• Den siste runden med formelle fredssamtaler fant sted tidlig i 2025 i Saudi-Arabia, men endte uten fremskritt .
• Sveits var vertskap for trepartsamtaler mellom USA, Ukraina og Russland i Genève i november 2025, som ble beskrevet som «produktive og meningsfylte» av USAs utenriksminister Marco Rubio .
• Bilaterale samtaler i Genève i februar 2026 hadde «lave forventninger» og førte ikke til noe gjennombrudd .

Viktige implikasjoner

1. Fortløpende bakkanal-aktivitet: Begge møtene viser at europeiske makter fortsatt søker indirekte kontakt med Moskva, til tross for fraværet av formelle forhandlinger. Man prøver å sondere terrenget for potensielle våpenhvilevilkår .

2. Ulike spor: Den bredere E3+Russland-rammen i Wien står i kontrast til det smalere tysk-russiske sporet i Baku, noe som tyder på at enkelte diskusjoner foregår uten full alliert koordinering .

3. Begrenset omfang: Alle deltakerne var tidligere tjenestemenn uten regjeringsmandat. Disse sonderingene har ingen bindende kraft, men fungerer som kanaler for å teste signaler – en vanlig forløper til eventuelle offisielle forhandlinger dersom forholdene ligger til rette for det .

4. Usikkerhet råder: Den russiske sidens konkrete forslag og graden av Kremls autorisasjon for den ikke navngitte russiske deltakeren er fortsatt uklar. Kreml har ikke kommentert det omtalte Wien-møtet .

Hovedkonklusjon

Møtene i Wien og Baku avslører at bakkanal-diplomatiet mellom tidligere europeiske og russiske tjenestemenn er i live, selv om de formelle fredsforhandlingene er frosne. Men uten ukrainsk deltakelse eller offisielle regjeringsmandater er det lite sannsynlig at disse sonderingene på egen hånd vil føre til noe gjennombrudd.