USA og Japan i historisk fellesaksjon: Kjøpte yen for nesten 37 milliarder dollar

Intervensjonen: En nøye forberedt felles operasjon

Intervensjonen var et resultat av måneder med koordinering bak kulissene mellom USAs finansminister Scott Bessent og Japans øverste valutadiplomat. Bilaterale samtaler ble intensivert under Bessents besøk i Tokyo i mai . Handlingen ble bevisst tidsatt til slutten av juli, da BOJ, Federal Reserve og Bank of England alle hadde politiske møter . Japans finansdepartement bekreftet at de brukte opptil 36,58 milliarder dollar på å kjøpe yen den dagen, og finansminister Satsuki Katayama sa at tiltaket rettet seg mot "overdreven volatilitet og uordnede bevegelser" og la til at Tokyo "ikke vil nøle med å ta ytterligere grep" .

Washingtons deltakelse var drevet av bekymring for at et uordnet yen-krakk kunne destabilisere bredere asiatiske valutamarkeder og utløse et kappløp om dollarreserver, spesielt gitt at Japan er den største utenlandske innehaveren av amerikansk statsgjeld . Bransjeveteraner fortalte CNBC at en av Washingtons største bekymringer var å unngå et scenario der Japan måtte dumpe store mengder statsobligasjoner for å finansiere ensidig intervensjon . Federal Reserve Bank of New York solgte euro for yen på vegne av finansdepartementet gjennom Goldman Sachs og Morgan Stanley .

Effekten på asiatiske valutaer: Sørkoreanske won ledet an

Intervensjonen fikk umiddelbare ringvirkninger over hele Asia. Sørkoreanske won steg med omtrent 9 prosent i løpet av måneden frem til intervensjonen – den kraftigste månedlige oppgangen siden finanskrisen . Sør-Koreas egne valutamyndigheter gjennomførte en sjelden dollar-salgsintervensjon parallelt med Japan den 30. juli, noe som sendte won til det høyeste nivået på ni måneder . Analytikere i Citigroup og Barclays identifiserte won som den asiatiske valutaen med høyest korrelasjon med yen-bevegelser, etterfulgt av Singapore-dollar og thailandske baht . Korea Times rapporterte at analytikere så won som den "største vinneren" blant asiatiske valutaer fra den koordinerte yen-støtten .

Strateger i flere banker forventet at yen-oppgangen ville "drive opp andre asiatiske valutaer" gjennom korrelasjonskanaler, noe som reduserte risikoen for at andre asiatiske land ville komme under intenst dollar-salgs press . Den koordinerte operasjonen trakk også Sør-Korea direkte inn: USA, Japan og Sør-Korea gjennomførte sin største koordinerte valutaintervensjon på nesten tre tiår .

Japanske obligasjonsmarkeder: En perfekt storm

Intervensjonen fant sted på bakgrunn av økende stress i Japans marked for statsobligasjoner (JGB). Reuters beskrev situasjonen som en "perfekt storm som stiger i FX- og obligasjonsmarkeder" .

Den benchmark 10-årige JGB-renten hadde nådd 2,901 prosent i midten av juli, nivåer ikke sett siden 1996, før den stabiliserte seg rundt 2,78 prosent . Den 4. august steg 10-årsrenten 2,9 basispunkter til 2,828 prosent, noe som gjorde det til det eneste store obligasjonsmarkedet i verden som steg den dagen, mens amerikanske, britiske og tyske renter alle falt . 2-års JGB-renten nådde 1,54 prosent, det høyeste på 31 år .

Spenningen var uvanlig: USA gikk inn for å støtte yenen nettopp mens JGB-rentene nådde rekordhøye nivåer, noe som betydde at valuta-intervensjon og obligasjonsmarkedsstress trakk i forskjellige retninger . Analytikere bemerket at den koordinerte handlingen delvis var rettet mot å forhindre at et salg i JGB-er førte til globale ringvirkninger, for eksempel økt press på allerede stigende amerikanske statsrenter .

BOJs pengepolitikk: Press for raskere rentehevinger

Intervensjonen omformet forventningene til BOJs rentebane og koblet valutapolitikken direkte til tempoet i pengepolitiske innstramminger.

Dager før intervensjonen holdt BOJ styringsrenten uendret på 1,0 prosent i en 8-1-avstemning, der styremedlem Hajime Takata stemte for en heving til 1,25 prosent . Banken advarte om at kjerneinflasjonen sannsynligvis ville overstige 2-prosentmålet fra september . Allerede før intervensjonen rapporterte Bloomberg at BOJ-tjenestemenn var "åpne for å heve rentene i et raskere tempo enn konsensus blant økonomer", og den svake yenen økte risikoen for høyere inflasjon . En Reuters-undersøkelse fra mai viste at nesten to tredjedeler av økonomer forventet en heving til 1,0 prosent i juni (som skjedde) og nok en heving i oktober–desember .

Etter den felles intervensjonen var innsatsen høyere. Analytikere påpekte at intervensjon alene neppe ville holde spekulantene i sjakk "uten strammere pengepolitikk" . Både Bessent og Japans øverste valutadiplomat signaliserte muligheten for en tidlig BOJ-renteheving som et komplementært verktøy . En tidligere BOJ-tjenestemann fortalte Reuters at Japan og USA "absolutt" ville intervenere igjen hvis yenen fortsetter å falle, men at en varig yen-styrke til syvende og sist ville avhenge av at BOJ leverer ytterligere renteøkninger . Markedene tolket koordineringen som å øke sannsynligheten for en BOJ-renteheving tidligere enn forventet, muligens allerede på oktobermøtet .