EU vil holde Europas teknologiselskaper hjemme

Gigafabrikkene skal være store, europeisk kontrollerte datasentre der forskere og teknologiselskaper kan trene avanserte AI-modeller. Målet er å redusere avhengigheten av skytjenester og datakapasitet kontrollert fra USA og Kina .

Dette er hovedpunktene:

• EU og medlemslandene kan bidra med inntil 10 milliarder euro i offentlig finansiering.
• Kommisjonen håper dette vil utløse minst 20 milliarder euro i private investeringer, slik at den samlede satsingen kan komme opp i rundt 30 milliarder euro .
• Anbudet stenger 12. november 2026.
• Vinnerne ventes kunngjort tidlig i 2027.
• De valgte anleggene skal etter planen starte driften senest 18 måneder etter at kontraktene er signert .

Interessen har allerede vært betydelig. En tidligere, ikke-bindende invitasjon til å melde interesse ga 76 innspill som omfattet 60 mulige steder i 16 medlemsland .

Et fond for selskaper som skal vokse stort

Den andre delen av strategien er Scaleup Europe Fund. Fondet er rettet mot det EU omtaler som «scaleup-gapet»: mangelen på store og langsiktige investeringer når et teknologiselskap har bevist at forretningsmodellen fungerer, men trenger mye kapital for å vokse internasjonalt .

Fondet ble fullt operativt 4. august 2026, etter at EU-kommisjonen fullførte de siste juridiske trinnene . Svenske EQT AB er valgt som forvalter etter en konkurranse der også aktører som Atomico og Eurazeo deltok .

Fondets rammer:

• Målstørrelsen er 5 milliarder euro, rettet mot vekst- og investeringer i senere faser.
• EU-kommisjonen har forpliktet seg til 1 milliard euro, mens resten skal komme fra institusjonelle investorer, blant andre Novo Holdings, Allianz og det nederlandske pensjonsfondet ABP .
• Fondet skal investere i europeiske deeptech-selskaper fra serie B og senere. Det betyr selskaper som allerede har hentet flere finansieringsrunder og er klare for kraftig oppskalering.
• Typiske investeringer ventes å være på 100 millioner euro eller mer per selskap .

Sektorene omfatter blant annet kunstig intelligens, kvanteteknologi, halvledere, robotikk, autonome systemer, energiteknologi, romteknologi, bioteknologi, medisinsk teknologi, avanserte materialer og landbruksteknologi .

Fondets første investering ble kunngjort 5. august 2026, i det finske satellittselskapet ICEYE . Det viste at fondet kunne begynne å sette penger i arbeid kort tid etter at det ble operativt.

Hvorfor EU kobler tiltakene sammen

De to initiativene skal løse ulike deler av samme utfordring.

Datakraft + kapital: AI-gigafabrikkene skal gjøre det mulig for selskaper å utvikle og trene modeller på europeisk infrastruktur. Scaleup Europe Fund skal gi dem tilgang til store vekstrunder uten at de må flytte selskapsstrukturen til USA for å finne finansiering.

Overlappende teknologiområder: Begge satsingene retter seg mot AI, kvanteteknologi og annen deeptech. Tanken er å bygge en europeisk kjede fra forskning og modelltrening til kommersialisering og internasjonal ekspansjon.

Teknologisk selvstendighet: For EU handler dette ikke bare om å støtte enkeltbedrifter. Det handler også om å ha kontroll over kritisk datakapasitet, kompetanse og eierskap i teknologier som får stadig større betydning for økonomi og sikkerhet.

Samlet representerer tiltakene en ambisjon om å mobilisere titalls milliarder euro. AI-gigafabrikkene alene er lagt opp som en satsing på rundt 30 milliarder euro når offentlig støtte og forventede private investeringer regnes sammen, mens Scaleup Europe Fund har en målramme på 5 milliarder euro .

Det gjenstår likevel å se om ordningene er store og raske nok til å konkurrere med kapitalmarkedene og skytjenestene i USA. Men strategien er tydelig: Europa vil at flere av teknologiselskapene som starter her, også skal kunne bygge de neste vekstfasene her.