Gigafabrikkene skal være store, europeisk kontrollerte datasentre der forskere og teknologiselskaper kan trene avanserte AI-modeller. Målet er å redusere avhengigheten av skytjenester og datakapasitet kontrollert fra USA og Kina .

Dette er hovedpunktene:

• EU og medlemslandene kan bidra med inntil 10 milliarder euro i offentlig finansiering.
• Kommisjonen håper dette vil utløse minst 20 milliarder euro i private investeringer, slik at den samlede satsingen kan komme opp i rundt 30 milliarder euro .
• Anbudet stenger 12. november 2026.
• Vinnerne ventes kunngjort tidlig i 2027.
• De valgte anleggene skal etter planen starte driften senest 18 måneder etter at kontraktene er signert .

Interessen har allerede vært betydelig. En tidligere, ikke-bindende invitasjon til å melde interesse ga 76 innspill som omfattet 60 mulige steder i 16 medlemsland .

Et fond for selskaper som skal vokse stort

Den andre delen av strategien er Scaleup Europe Fund. Fondet er rettet mot det EU omtaler som «scaleup-gapet»: mangelen på store og langsiktige investeringer når et teknologiselskap har bevist at forretningsmodellen fungerer, men trenger mye kapital for å vokse internasjonalt .

Fondet ble fullt operativt 4. august 2026, etter at EU-kommisjonen fullførte de siste juridiske trinnene . Svenske EQT AB er valgt som forvalter etter en konkurranse der også aktører som Atomico og Eurazeo deltok .

Fondets rammer:

• Målstørrelsen er 5 milliarder euro, rettet mot vekst- og investeringer i senere faser.
• EU-kommisjonen har forpliktet seg til 1 milliard euro, mens resten skal komme fra institusjonelle investorer, blant andre Novo Holdings, Allianz og det nederlandske pensjonsfondet ABP .
• Fondet skal investere i europeiske deeptech-selskaper fra serie B og senere. Det betyr selskaper som allerede har hentet flere finansieringsrunder og er klare for kraftig oppskalering.
• Typiske investeringer ventes å være på 100 millioner euro eller mer per selskap .

Sektorene omfatter blant annet kunstig intelligens, kvanteteknologi, halvledere, robotikk, autonome systemer, energiteknologi, romteknologi, bioteknologi, medisinsk teknologi, avanserte materialer og landbruksteknologi .

Fondets første investering ble kunngjort 5. august 2026, i det finske satellittselskapet ICEYE . Det viste at fondet kunne begynne å sette penger i arbeid kort tid etter at det ble operativt.

Hvorfor EU kobler tiltakene sammen

De to initiativene skal løse ulike deler av samme utfordring.

Datakraft + kapital: AI-gigafabrikkene skal gjøre det mulig for selskaper å utvikle og trene modeller på europeisk infrastruktur. Scaleup Europe Fund skal gi dem tilgang til store vekstrunder uten at de må flytte selskapsstrukturen til USA for å finne finansiering.

Overlappende teknologiområder: Begge satsingene retter seg mot AI, kvanteteknologi og annen deeptech. Tanken er å bygge en europeisk kjede fra forskning og modelltrening til kommersialisering og internasjonal ekspansjon.

Teknologisk selvstendighet: For EU handler dette ikke bare om å støtte enkeltbedrifter. Det handler også om å ha kontroll over kritisk datakapasitet, kompetanse og eierskap i teknologier som får stadig større betydning for økonomi og sikkerhet.

Samlet representerer tiltakene en ambisjon om å mobilisere titalls milliarder euro. AI-gigafabrikkene alene er lagt opp som en satsing på rundt 30 milliarder euro når offentlig støtte og forventede private investeringer regnes sammen, mens Scaleup Europe Fund har en målramme på 5 milliarder euro .

Det gjenstår likevel å se om ordningene er store og raske nok til å konkurrere med kapitalmarkedene og skytjenestene i USA. Men strategien er tydelig: Europa vil at flere av teknologiselskapene som starter her, også skal kunne bygge de neste vekstfasene her.

Gigafabrikkene skal være store, europeisk kontrollerte datasentre der forskere og teknologiselskaper kan trene avanserte AI-modeller. Målet er å redusere avhengigheten av skytjenester og datakapasitet kontrollert fra USA og Kina .

Dette er hovedpunktene:

• EU og medlemslandene kan bidra med inntil 10 milliarder euro i offentlig finansiering.
• Kommisjonen håper dette vil utløse minst 20 milliarder euro i private investeringer, slik at den samlede satsingen kan komme opp i rundt 30 milliarder euro .
• Anbudet stenger 12. november 2026.
• Vinnerne ventes kunngjort tidlig i 2027.
• De valgte anleggene skal etter planen starte driften senest 18 måneder etter at kontraktene er signert .

Interessen har allerede vært betydelig. En tidligere, ikke-bindende invitasjon til å melde interesse ga 76 innspill som omfattet 60 mulige steder i 16 medlemsland .

Et fond for selskaper som skal vokse stort

Den andre delen av strategien er Scaleup Europe Fund. Fondet er rettet mot det EU omtaler som «scaleup-gapet»: mangelen på store og langsiktige investeringer når et teknologiselskap har bevist at forretningsmodellen fungerer, men trenger mye kapital for å vokse internasjonalt .

Fondet ble fullt operativt 4. august 2026, etter at EU-kommisjonen fullførte de siste juridiske trinnene . Svenske EQT AB er valgt som forvalter etter en konkurranse der også aktører som Atomico og Eurazeo deltok .

Fondets rammer:

• Målstørrelsen er 5 milliarder euro, rettet mot vekst- og investeringer i senere faser.
• EU-kommisjonen har forpliktet seg til 1 milliard euro, mens resten skal komme fra institusjonelle investorer, blant andre Novo Holdings, Allianz og det nederlandske pensjonsfondet ABP .
• Fondet skal investere i europeiske deeptech-selskaper fra serie B og senere. Det betyr selskaper som allerede har hentet flere finansieringsrunder og er klare for kraftig oppskalering.
• Typiske investeringer ventes å være på 100 millioner euro eller mer per selskap .

Sektorene omfatter blant annet kunstig intelligens, kvanteteknologi, halvledere, robotikk, autonome systemer, energiteknologi, romteknologi, bioteknologi, medisinsk teknologi, avanserte materialer og landbruksteknologi .

Fondets første investering ble kunngjort 5. august 2026, i det finske satellittselskapet ICEYE . Det viste at fondet kunne begynne å sette penger i arbeid kort tid etter at det ble operativt.

Hvorfor EU kobler tiltakene sammen

De to initiativene skal løse ulike deler av samme utfordring.

Datakraft + kapital: AI-gigafabrikkene skal gjøre det mulig for selskaper å utvikle og trene modeller på europeisk infrastruktur. Scaleup Europe Fund skal gi dem tilgang til store vekstrunder uten at de må flytte selskapsstrukturen til USA for å finne finansiering.

Overlappende teknologiområder: Begge satsingene retter seg mot AI, kvanteteknologi og annen deeptech. Tanken er å bygge en europeisk kjede fra forskning og modelltrening til kommersialisering og internasjonal ekspansjon.

Teknologisk selvstendighet: For EU handler dette ikke bare om å støtte enkeltbedrifter. Det handler også om å ha kontroll over kritisk datakapasitet, kompetanse og eierskap i teknologier som får stadig større betydning for økonomi og sikkerhet.

Samlet representerer tiltakene en ambisjon om å mobilisere titalls milliarder euro. AI-gigafabrikkene alene er lagt opp som en satsing på rundt 30 milliarder euro når offentlig støtte og forventede private investeringer regnes sammen, mens Scaleup Europe Fund har en målramme på 5 milliarder euro .

Det gjenstår likevel å se om ordningene er store og raske nok til å konkurrere med kapitalmarkedene og skytjenestene i USA. Men strategien er tydelig: Europa vil at flere av teknologiselskapene som starter her, også skal kunne bygge de neste vekstfasene her.