Klimaendringer kan endre malaria-kartet i Afrika – ekstremvær er den største trusselen

Mer enn 90 prosent av de ekstra dødsfallene ventes å komme av skadene og avbruddene som ekstremvær fører til, snarere enn av at myggen gradvis sprer seg til nye leveområder .

Malariaen får ikke bare et større utbredelsesområde

Høylandet kan bli mer utsatt

Varmere temperaturer kan gjøre kjøligere høylandsområder i det østlige og sørlige Afrika mer egnet for Anopheles-myggen, som overfører malaria. Innen 2050 ventes smitterisikoen å øke i områder som Riftdalen, det etiopiske høylandet og kystområder i det sørlige Afrika . I enkelte regioner kan antallet tilfeller øke med så mye som 20 prosent mot slutten av århundret .

Utviklingen blir likevel ikke lik over hele kontinentet. Noen varmere og tørrere områder i Vest- og Sentral-Afrika kan bli mindre egnet for malariasmitte når forholdene blir for tørre til at myggen overlever . Det totale arealet som er egnet for smitte, øker derfor bare moderat, mens områdene med høyest egnethet flytter seg. Modellene peker blant annet på et skifte fra kystområder i Vest-Afrika mot Albertineriften mellom Den demokratiske republikken Kongo og Uganda .

Ekstremvær kan viske ut mange års framgang

Flom og sykloner kan ødelegge klinikker, lagre med myggnett og forsyningslinjer for medisiner. De kan også hindre utdeling av beskyttelsesutstyr, fordrive mennesker og etterlate vannansamlinger der mygg formerer seg .

Arealet som rammes av flom, målt i antall flomdager og berørt område, ventes å øke med 13–18 prosent i Afrika sør for Sahara fram mot 2050 . Malaria Atlas Project anslår at forstyrrelsene fra flom og sykloner kan stå for 79 prosent av den klimadrevne økningen i malariatilfeller og 93 prosent av de ekstra dødsfallene de neste 25 årene .

Hovedpoenget er derfor klart: Den største trusselen er ikke først og fremst at myggen flytter inn i nye områder, men at ekstremvær slår beina under tiltakene i områdene der malaria allerede finnes.

Flere mennesker kan bli eksponert

Befolkningens eksponering ventes også å øke. I et scenario med høye utslipp kan ytterligere 75,9 millioner mennesker i Øst- og Sør-Afrika være utsatt for helårssmitte innen 2080 . En annen analyse anslår at opptil 197 millioner mennesker som tidligere ikke var berørt, kan bli utsatt for en viss malariarisiko i de samme regionene .

I Vest-Afrika kan netto 51,3 millioner flere mennesker få en viss risiko for smitte fram mot midten av århundret, selv om malariasesongen i mange områder samtidig blir kortere . Malariarisiko handler dermed både om hvor lenge smitten kan opprettholdes, og om hvor mange mennesker som bor i utsatte områder.

Dette anbefaler forskerne

Gjør malariakontrollen klimarobust

Forskerne etterlyser en overgang til såkalt «klimasmart» malariakontroll. Tiltakene må kunne justeres etter lokale værforhold, forsinkelser i klimaeffektene og terskler som varsler økt smitterisiko .

I praksis kan det bety å plassere ut medisiner og myggnett før flomsesongen, sikre klinikker mot ekstremvær og endre innsatsen raskt når vær- og smittedata viser at risikoen er i ferd med å øke . Planleggingen bør gå fra statiske årsplaner til mer forebyggende og lokalt tilpassede tiltak.

Fortsett med myggnett og innendørs sprøyting

Grunnleggende tiltak er fortsatt avgjørende. Det gjelder særlig langtidsholdbare, insektmiddelbehandlede myggnett (LLIN) og innendørs sprøyting av insektmiddel (IRS). Modellberegninger viser at en kombinasjon av disse tiltakene kan redusere malariabelastningen med opptil 76 prosent, også under klimaendringer .

Uten vedvarende vektorkontroll – altså tiltak mot myggen som sprer sykdommen – kan de årlige malariatilfellene øke med 25–30 prosent fram mot 2050-tallet .

Bruk værdata til tidlig varsling

Sesongprognoser og løpende overvåking av værforhold bør kobles tettere til systemene som overvåker malaria. Korte, lokalt tilpassede prognoser kan gi helsemyndighetene tid til å reagere før en flom eller annen ekstremhendelse rammer .

Det kan gjøre det mulig å flytte forsyninger, styrke bemanningen og sette inn forebyggende tiltak før skadene oppstår – i stedet for å vente til helsetjenestene allerede er satt ut av drift.

Styrk helsetjenestene og lokalsamfunnene

Klinikker, kjølekjeder for legemidler og lagre med myggnett må tåle flom, sykloner og hetebølger. Samtidig peker forskerne på at lokalsamfunnene må involveres i både informasjon, forebygging og overvåking .

Det er også foreslått mer tverrfaglig opplæring innen sykdomsovervåking, modellering og klimaprognoser .

Utslippskutt kan redusere sykdomsbyrden

Tilpasning er nødvendig, men det samme er utslippskutt. Dersom den globale oppvarmingen begrenses til 2 grader, kan det alene forhindre rundt fem ekstra malariatilfeller per 1 000 barn i det sørlige Afrika sammenlignet med baner med høyere utslipp. Effekten kan bli enda større i høylandsområder i Øst-Afrika .

Hver brøkdel av en grad som unngås, kan dermed redusere presset på helsesystemer og lokalsamfunn. Innen 2050 kan 1,3 milliarder mennesker i Afrika bo i områder der malaria blir vanskeligere å utrydde enn i dag på grunn av klimaendringene .