Gaza under angrep: Israel trosser Trumps fredsplan – Netanyahu presses før valget

I løpet av få dager ble det imidlertid gjennomført nye, omfattende israelske luftangrep over hele Gazastripen. Minst 18 palestinere ble drept 1. august, ifølge palestinske helsemyndigheter . Israels energiminister Eli Cohen sa samtidig at det «ikke finnes noen avtale om å stanse angrepene» .

Forsvarsminister Israel Katz har sagt at israelske soldater skal bli værende i Gaza inntil Hamas er avvæpnet og tunnelene er ødelagt. Han opplyste også at området under israelsk kontroll nå utgjør mellom 60 og 70 prosent av Gazastripen .

Det israelske militæret sier at angrepene retter seg mot Hamas-medlemmer. Palestinske helsemyndigheter har samtidig meldt om skader på lagre med medisinsk utstyr og annen sivil infrastruktur .

Arabiske meklere fordømmer angrepene

Nikolay Mladenov, utsending for Board of Peace med ansvar for Gaza, kom til Israel 2. august for samtaler om gjennomføringen av fredsplanens andre fase . Dagen etter møtte han Netanyahu. Samtalene ble omtalt som «konstruktive og detaljerte», og Mladenov ba om at angrepene måtte stanses .

Egypt, Qatar og Tyrkia – de tre regionale meklingslandene – kom deretter med en felles uttalelse der de «på det sterkeste fordømte» Israels siste angrep. Landene advarte om at angrepene undergraver veikartet de selv har vært med på å utarbeide for gjennomføringen av planen .

Meklerne mener særlig angrep mot helseinstitusjoner og medisinsk infrastruktur er et «åpenbart brudd» på folkeretten . Samtidig er optimismen liten før det israelske valget i høst. Kilder og analytikere har uttrykt tvil om et reelt gjennombrudd vil komme før valgdagen . Enkelte har omtalt Board of Peace som et «mislykket organ» fordi det ikke har klart å stanse volden .

Dødstallet har passert 73 000

Gazas helsemyndigheter oppga 2. august at 73 356 palestinere var drept og 174 185 skadd siden 7. oktober 2023 . Minst 1 230 palestinere skal ha blitt drept etter at våpenhvileavtalen fra oktober 2025 ble inngått .

En oppdatering 4. august satte det rapporterte dødstallet til 73 377 . Tallene kommer fra helsemyndighetene i Gaza, som har begrensede muligheter til å registrere dødsfall mens krigen og ødeleggelsene fortsetter.

Et britisk regjeringsnotat fra juni beskrev mer enn 70 000 palestinske dødsfall, omfattende ødeleggelser og en alvorlig humanitær krise. De fleste innbyggerne i Gaza skal være drevet på flukt og møte akutt mangel på mat .

En fagfellevurdert studie publisert i The Lancet i februar 2026 anslo at mer enn 75 000 mennesker hadde dødd i løpet av konfliktens 16 første måneder. Studien antyder dermed at den offisielle opptellingen kan være lavere enn det reelle tallet .

Netanyahu står foran et avgjørende valg

Israel skal holde nasjonalt valg 27. oktober 2026 – det første siden Hamas-angrepene 7. oktober 2023 . Valgdatoen ligger tett opp mot årsdagen for angrepene, noe som gjør den politisk følsom .

Netanyahu møter stor velgermisnøye over sikkerhetssvikten 7. oktober. Utsiktene til at han skal kunne beholde makten, blir omtalt som stadig mer usikre . I Knesset, Israels parlament, forsøkte koalisjonen hans i de siste dagene før sommerpausen å få gjennom omstridt lovgivning som kunne sikre støtte fra regjeringspartiene .

Presset mot Netanyahu handler likevel ikke bare om Gaza. Han må også håndtere en uavklart konflikt med Iran, manglende måloppnåelse mot Hamas og Hizbollah, samt et stadig kjøligere forhold til Trump-administrasjonen. Trump har offentlig kritisert Netanyahu for «insubordinasjon» etter uenighet om en fredsavtale med Iran .

Opposisjonspartiene har på sin side fastholdt at de ikke vil inngå koalisjon med Netanyahu. Begrunnelsen er både hans håndtering av krigen og det politiske ansvaret for sikkerhetssvikten .

Dermed blir valget ikke bare en avstemning over Netanyahus videre politiske karriere. Det kan også bli en dom over Israels krigføring, forholdet til Washington og regjeringens håndtering av den største sikkerhetskrisen landet har stått i på flere tiår.