Oman har vært den viktigste mellommannen i arbeidet med å finne en løsning. Irans utenriksminister Abbas Araghchi har sagt at forhandlingene med Oman er i «sluttfasen» . De to landene har utvekslet ulike forslag til hvordan sjøtrafikken skal organiseres. Teheran avviste blant annet et omansk forslag om felles kontroll over stredet og la frem sitt eget alternativ .
Qatar har samtidig hatt en sentral koordinerende rolle. Qatars statsminister reiste til Muscat i juni for å legge til rette for bredere samtaler mellom Iran, Irak og Gulfstatene . Senere samme måned møtte separate amerikanske og iranske delegasjoner qatariske meklere i Doha .
Den 4. august bekreftet Qatar at utkast til en avtale om nedtrapping av konflikten sirkulerer . Qatar, Oman og Pakistan arbeider med å utveksle forslag mellom partene, uten at Washington og Teheran nødvendigvis møtes direkte .
President Donald Trump har flere ganger satt og deretter utsatt frister for at Iran skal godta en gjenåpning av stredet. Den siste fristen er satt til klokken 20 tirsdag 5. august for å få på plass en avtale .
Trump har samtidig trappet opp retorikken. I et innlegg på Truth Social truet han med å ødelegge iranske energianlegg og broer dersom fristen ikke overholdes . Han har også sagt at han kan «eliminere Iran på én natt» . I tillegg har han truet med å ødelegge én bro eller ett kraftverk for hvert iransk angrep på et skip i stredet .
Truslene mot energiforsyning og annen infrastruktur gjør et sammenbrudd i forhandlingene særlig risikabelt. En uteblitt avtale kan dermed raskt føre til en ny militær opptrapping.
Oljeprisene har falt kraftig etter signalene om fremgang. West Texas Intermediate-olje falt mot 75 dollar fatet etter å ha gått ned mer enn 10 prosent over to handelsdager. Brent-olje stengte under 80 dollar for første gang på over tre uker .
Bare 4. august falt oljeprisen rundt 5 prosent etter uttalelser fra USAs finansminister Scott Bessent og qatarske tjenestepersoner om fremgang i samtalene .
Markedsreaksjonen viser hvor mye som står på spill. En gjenåpning av Hormuzstredet kan føre til at rundt 20 prosent av verdens oljetransport igjen går gjennom den strategiske passasjen, og dermed fjerne deler av risikopåslaget som har bygget seg opp under krisen .
Hormuzstredet har i stor grad vært blokkert siden slutten av februar 2026, da USA og Israel innledet en luftkrig mot Iran . En midlertidig våpenhvile fra april brøt sammen da kamphandlingene ble gjenopptatt. I juli erklærte Trump at den foreløpige avtalen var «over» .
USAs utenriksminister Marco Rubio sa 4. august at USA deltar i samtalene mellom Iran og Oman, og at en avtale kunne komme allerede tirsdag kveld eller onsdag . Qatariske og pakistanske meklere fortsetter samtidig å reise mellom partene .
Irans offentlige budskap er fortsatt sprikende. Araghchi beskriver Oman-samtalene som nær en avslutning, mens andre iranske tjenestepersoner har sagt at stredet «aldri vil vende tilbake til statusen før krigen» . Landets øverste ledelse har heller ikke formelt godkjent en midlertidig plan for sjøtrafikken .
Usikkerheten ble forsterket da et skip ble truffet i stredet 4. august . Dermed står partene fortsatt overfor et kappløp mellom diplomatiske fremskritt og faren for nye angrep. Selv om en avtale kan være nær, er det foreløpig ingen garanti for at den faktisk blir inngått eller at skipstrafikken kan gjenopptas uten nye hindringer.