Europeiske AI-startups hentet 23 milliarder dollar – men pengene går til stadig færre

Målt i innhentet kapital ledet Storbritannia, fulgt av Frankrike og Tyskland . London-baserte Nscale, som bygger infrastruktur for kunstig intelligens, hentet inn 2,9 milliarder euro – omtrent 3,3 milliarder dollar – i første halvår. Det var den største enkeltavtalen i det europeiske venturemarkedet .

Åtte europeiske selskaper gjennomførte aksjerunder på minst 1 milliard dollar i perioden. Det satte ny rekord for såkalte mega-runder på kontinentet .

Men det samlede markedet er langt fra tilbake på toppnivåene. Europeiske startups hentet rundt 42 milliarder dollar på tvers av alle sektorer i første halvår. Det var fortsatt klart under rekorden på 60 milliarder dollar fra første halvår 2021 – og langt bak Nord-Amerika, der startups hentet 392 milliarder dollar .

Markedet satser med andre ord tungt på noen få AI-vinnere, mens mange andre selskaper møter en langt trangere kapitaltilgang.

Derfor opprettet EU et fond på 5 milliarder euro

AI-rekorden løser ikke Europas gamle utfordring: mangelen på kapital når lovende teknologiselskaper skal gå fra startup til større, internasjonal virksomhet.

EU-kommisjonen har lenge pekt på et vedvarende finansieringsgap i vekst- og senfasen. Når selskaper ikke finner nok kapital i Europa, kan de bli nødt til å flytte utenlands eller selge seg tidlig .

For å møte problemet har EU etablert Scaleup Europe Fund, et vekst- og senfasefond med et mål på 5 milliarder euro. Fondet skal investere i strategiske deeptech-områder som kunstig intelligens, kvanteteknologi, halvledere, robotikk, energi og romteknologi .

Etter en konkurranse mellom blant andre Atomico og Eurazeo valgte styret for European Innovation Council Fund det svenske private equity-selskapet EQT som fondsforvalter . Fondet fullførte de siste juridiske stegene i august 2026 og gjorde sin første investering i den finske romstartuppen ICEYE .

Ambisjonen er å gjøre det mulig for flere europeiske selskaper å vokse videre fra Europa, i stedet for å hente den viktigste vekstkapitalen i USA eller andre markeder.

Flere avtaler – men mindre kapital til kvinnelige gründere

Rekordtallene for AI-finansiering kommer samtidig med tydelige forskjeller i hvem som får tilgang til kapitalen.

AI-startups med minst én kvinnelig grunnlegger sto for 18 prosent av alle gjennomførte avtaler siden 2023, men mottok bare 10 prosent av den samlede kapitalen . Det betyr at de er representert i flere avtaler enn kapitalandelen skulle tilsi, men at avtalene i gjennomsnitt er mindre.

I det bredere europeiske teknologimarkedet gikk rundt 1 prosent av all venturekapital til selskaper med kun kvinnelige grunnleggere, mens selskaper med kun mannlige grunnleggere mottok rundt 90 prosent . Bare 11 prosent av den investerte kapitalen gikk til team med minst én grunnlegger fra en etnisk minoritet, ifølge Atomicos State of European Tech-rapport, utarbeidet i samarbeid med Extend Ventures .

En PitchBook-rapport fra mars 2026 viste dessuten at selskaper ledet av kvinner mottok sin laveste andel av venturekapital på nær ti år: 1,2 prosent av totalen . Også innen AI fikk kvinnelige grunnleggere bare 12,9 prosent av avtaleverdien .

Offentlige ordninger kan likevel gi andre resultater. EICs Impact Report 2026 viser at 30 prosent av selskapene i EIC-porteføljen er kvinneledet, og at kvinnelige grunnleggere var involvert i 25 prosent av egenkapitalinvesteringene. Begge andelene ligger betydelig over det som er vanlig i det europeiske venturemarkedet .

Rekordår med en tydelig baksider

Europeiske AI-startups har for alvor etablert seg som en global kraft. For første gang gikk mer enn halvparten av regionens venturekapital til kunstig intelligens.

Men første halvår 2026 viser også en mer ubehagelig realitet: Markedet er konsentrert rundt få selskaper, vekstkapitalen er fortsatt knapp, og finansieringen er langt fra likt fordelt mellom grunnleggergrupper.

Scaleup Europe Fund er EUs mest ambisiøse forsøk hittil på å holde flere av Europas mest lovende teknologiselskaper hjemme. Det avgjørende spørsmålet blir om fondet og AI-boomen bidrar til å gjøre økosystemet bredere – eller bare øker innsatsen på de få selskapene som allerede leder an.