Slik raknet BYDs milliardfabrikk i Tyrkia

Hvorfor ble Tyrkia-prosjektet satt på vent?

BYD sier at selskapet prioriterer å bygge opp produksjonen i Europa. Li beskrev Ungarn som «førsteprioritet akkurat nå», mens neste mål er å finne et nytt produksjonsanlegg i Europa – blant annet ved å overta en eksisterende fabrikk i Sør-Europa .

Dette handler først og fremst om markedsadgang. EUs tilleggstoll på kinesiskproduserte elbiler kan overstige 40 prosent. Ved å produsere biler i et EU-land kan BYD redusere virkningen av disse handelshindringene og levere til det europeiske markedet fra innsiden av unionen .

Tyrkia har riktignok en tollunion med EU for industrivarer, men medlemskap i EU gir ikke nødvendigvis samme direkte og forutsigbare markedsadgang for bilproduksjon og eksport. Dermed ble den tyrkiske fabrikken mindre strategisk viktig enn en faktisk produksjonsbase i EU .

Ankara svarer med å fjerne tollfordelene

Tyrkias industri- og teknologidepartement suspenderte BYDs importfritak fra begynnelsen av 2026. Fritaket gjaldt en ekstra toll på 40 prosent på importerte biler . En tjenesteperson i departementet sa at fordelene ble stanset fordi investeringen hadde stått stille over lengre tid .

Tyrkias industri- og teknologiminister Mehmet Fatih Kacir har samtidig sagt til parlamentet at myndighetene vil starte en juridisk prosess for å kreve tilbake investeringsfordelene med renter dersom prosjektet formelt blir kansellert . Tomten i Manisas organiserte industrisone kan også bli tatt tilbake .

Det legger ytterligere press på et prosjekt som allerede har fått et kraftig tilbakeslag. En tvistenemnd i Verdens handelsorganisasjon (WTO) konkluderte dessuten i slutten av juli 2026 med at deler av Tyrkias 40-prosentstillegg og importrestriksjoner på kinesiske elbiler bryter med globale handelsregler .

Salget kollapset etter at fritaket forsvant

Effekten på BYDs tyrkiske salg var umiddelbar. Uten fritak fra den ekstra tollen ble bilene betydelig dyrere, og selskapets konkurransekraft i markedet ble svekket .

BYD solgte 3 866 biler i Tyrkia i januar 2026. I mai var tallet falt til bare 152 biler . Det tilsvarer en nedgang på rundt 96 prosent fra januar til mai.

Til sammen solgte BYD 45 537 biler i Tyrkia i løpet av hele 2025 . Tallene illustrerer hvor viktig tollfordelen var for selskapets posisjon i landet – og hvor raskt salget kunne forsvinne da fordelen ble fjernet.

Ungarn blir BYDs europeiske inngangsport

Fabrikken i Szeged i Ungarn skal etter planen starte bilproduksjon i fjerde kvartal 2026, omtrent ett år senere enn den opprinnelige planen . Produksjon i Ungarn vil gi BYD en base i EU og gjøre det enklere å betjene det europeiske markedet uten å importere alle bilene fra Kina.

Selskapet ser også etter et annet europeisk produksjonssted. Ifølge Reuters vurderer BYD å ta over en eksisterende fabrikk i Sør-Europa, noe som kan gi raskere tilgang til kapasitet enn å bygge et helt nytt anlegg fra grunnen av .

Skiftet viser hvordan toll og industripolitikk er i ferd med å forme BYDs globale produksjonskart. Selskapet har bygget mye av veksten på biler produsert i Kina, men møter nå høyere handelsbarrierer og strengere krav til lokal produksjon i flere markeder.

Også Malaysia-planene står i stampe

Usikkerheten stopper ikke ved Tyrkia. BYD planlegger et monteringsanlegg til 1,3 milliarder malaysiske ringgit, omtrent 280 millioner dollar, i Tanjung Malim. Selskapet fikk en midlertidig produksjonslisens i september 2025, men prosjektet er havnet i en fastlåst situasjon etter uenighet med Malaysias investerings-, handels- og industridepartement, MITI .

Striden dreier seg særlig om to vilkår:

• 80 prosent må eksporteres: MITI krever at opptil 80 prosent av bilene som monteres ved anlegget, skal eksporteres. Bare de resterende 20 prosentene kan selges i Malaysia .
• Prisgulv for hjemmemarkedet: Tidlige rapporter omtalte en minstepris på 200 000 ringgit. MITI presiserte senere at den aktuelle grensen var 100 000 ringgit, omtrent 42 500 dollar . Selv denne grensen kan gjøre det vanskelig å selge rimeligere modeller som Atto 3 og Dolphin fra fabrikken på det malaysiske markedet .

MITI-minister Johari Abdul Ghani sier at kravene ikke er rettet spesifikt mot BYD, men gjelder alle nye høyvolumsanlegg som bruker såkalt CKD-montering – altså biler som settes sammen lokalt av ferdigproduserte deler – siden september 2025 .

BYD skal ha vurdert planene på nytt fordi selskapet ikke kan akseptere vilkårene . Det er derfor fortsatt uklart om fabrikken blir bygget.

En dyrere og mer komplisert global ekspansjon

Tyrkia og Malaysia viser to sider av samme utfordring for BYD. I Tyrkia forsvant lønnsomheten i importmodellen da tollfritaket ble suspendert. I Malaysia gjør eksportkrav og prisbegrensninger det vanskeligere å bruke en lokal fabrikk til å selge rimeligere biler på hjemmemarkedet.

BYD må dermed balansere flere hensyn samtidig: toll, lokale innholdsregler, krav om eksport, politiske garantier og kostnadene ved å bygge produksjon utenfor Kina. Ungarn har foreløpig fått høyest prioritet fordi fabrikken gir selskapet en direkte base i EU. Men utviklingen i Tyrkia og Malaysia viser at veien mot en global produksjonsmodell blir langt mer krevende enn bare å finne en tomt og starte byggingen.

Det finnes samtidig ikke tilstrekkelig dokumentasjon i det tilgjengelige kildematerialet til å bekrefte påstander om at Kina driver en særskilt diplomatisk kampanje rundt saken gjennom medieplasseringer eller en fullt betalt journalisttur til Xinjiang. Det som er dokumentert, er at BYDs beslutning har skapt spenninger mellom selskapet og tyrkiske myndigheter .