BYD satte Tyrkia-fabrikken på vent – nå forsøker Kina å reparere forholdet

Hvorfor BYD valgte Ungarn fremfor Tyrkia

Hovedforklaringen er EUs toll på kinesiskproduserte elbiler. En produksjonslinje i Tyrkia ville fortsatt kunne bli rammet av toll ved eksport til EU, mens biler produsert i Ungarn – som er EU-medlem – i utgangspunktet kan selges innenfor unionen uten den samme handelshindringen. EUs toll på kinesiske elbiler er oppgitt til 27 prosent .

For BYD gjør dette en fabrikk i et EU-land mer strategisk verdifull enn et anlegg i et naboland utenfor unionen. Stella Li har også sagt at selskapets neste prioritet etter Ungarn er å finne et nytt europeisk monteringsanlegg, trolig gjennom overtakelse av en eksisterende fabrikk i Sør-Europa. Spania skal være blant landene på listen .

Tidsplanen for fabrikken i Ungarn

BYDs anlegg ligger i Szeged i Sør-Ungarn og blir selskapets første europeiske personbilfabrikk. Tidsplanen har imidlertid blitt skjøvet flere ganger:

• Pilotproduksjon startet i slutten av januar 2026 .
• Masseproduksjon var ventet å starte i andre kvartal 2026 .
• Full bilmontering er nå planlagt til fjerde kvartal 2026 .

Den første modellen som ventes produsert i Ungarn, er småbilen BYD Seagull . Tidligere Reuters-rapportering har samtidig indikert at fabrikken vil operere under full kapasitet i minst de to første årene. Produksjonen kan derfor bli på noen titusen biler i 2026, langt under den planlagte årlige kapasiteten på 300 000 biler .

Tyrkia svarer med å trekke tilbake fordelene

Tyrkia og BYD signerte investeringsavtalen i 2024, og prosjektet ble presentert som et viktig steg i landets ambisjoner om å bli et regionalt produksjonssenter for elbiler. Da det ikke kom synlig fremdrift i Manisa, suspenderte Tyrkias industri- og teknologidepartement BYDs importfritak fra begynnelsen av 2026 .

Departementet har samtidig understreket at selve investeringsavtalen fortsatt gjelder, sammen med BYDs forpliktelser og garantier. Dersom prosjektet ikke gjennomføres, kan selskapet bli nødt til å betale tilbake fordelene det allerede har mottatt, med renter, i tråd med tyrkisk lov og avtalen .

Industriminister Mehmet Fatih Kacir sa til tyrkiske folkevalgte i juli 2026 at myndighetene vil starte en rettslig prosess for å hente inn fordelene dersom BYD formelt avlyser prosjektet . Tyrkiske medier har meldt at staten vil kreve tilbake skatte- og tollfritak med renter .

Konsekvensene har også vært synlige i BYDs salg i Tyrkia. Selskapet solgte bare 152 biler i mai 2026, mot 3 866 i januar, etter at tollfritaket ble fjernet .

Kinesisk medieoffensiv i Tyrkia

Den stansede investeringen har rammet Kinas omdømme i Tyrkia, som Beijing regner som en viktig strategisk og økonomisk partner. Ifølge Middle East Eye trappet kinesiske myndigheter betydelig opp sitt PR-arbeid i landet etter BYD-saken . En tyrkisk regjeringskonsulent beskrev innsatsen som en «propagandaoffensiv» .

Kampanjen skal blant annet omfatte:

• mer kinesisk statsstøttet innhold i tyrkiske medier
• organiserte reiser for tyrkiske journalister til Kina, der økonomisk samarbeid og kinesisk utvikling blir fremhevet
• bredere diplomatisk arbeid for å bevare forbindelsene til Ankara

Den 4. august publiserte det kinesiske kringkastingsselskapet CGTN en kommentarartikkel om 55 år med forbindelser mellom Kina og Tyrkia. Teksten la vekt på en «felles fremtid» . Samme dag publiserte China Daily artikkelen «From Bosporus to Yangtze: Turkiye-China ties at 55» . Publiseringene kan ses som del av Beijings forsøk på å flytte oppmerksomheten fra BYD-konflikten og over på det langsiktige forholdet mellom landene.

Hva med Malaysia og andre ubesvarte spørsmål?

Det tilgjengelige kildematerialet gir ingen oppdatert og bekreftet informasjon om statusen til BYDs planlagte monteringsanlegg i Malaysia. Det er derfor ikke mulig å konkludere med om prosjektet er fremskyndet, utsatt eller skrinlagt.

Det samme gjelder flere av de økonomiske spørsmålene rundt BYD. Materialet inneholder ikke bekreftede tall for selskapets globale salg i juli 2026 eller markedsandelen i Europa i 2026. Det finnes heller ingen dokumentert avgjørelse fra Verdens handelsorganisasjon (WTO) om Tyrkias toll på kinesiske elbiler i kildene som er gjennomgått.

Kina leverte en WTO-klage mot Tyrkia i oktober 2024 etter at Ankara innførte en ekstra toll på 40 prosent på kinesiskimporterte elbiler, men ingen avgjørelse er dokumentert her .

Et varsel om den nye elbilgeografien

BYD-saken viser konflikten mellom to hensyn: Kinesiske elbilprodusenter må raskt etablere produksjon innenfor EUs tollmur, men er samtidig avhengige av å håndtere investeringsavtaler og politiske forventninger i land som står utenfor EU.

For Ankara fremstår avtalen fra 2024 som et løfte som ble inngått med stor offentlig fanfare, men som i praksis ble skjøvet til side til fordel for Ungarn . For Beijing handler saken derfor ikke bare om én fabrikk. Den handler også om tillit, innflytelse og Kinas evne til å opptre som en langsiktig økonomisk partner.

Mens Tyrkia forbereder mulige krav om tilbakebetaling, bruker Kina diplomatisk og mediemessig kapital på å begrense skadevirkningene. BYDs neste trekk i Manisa kan dermed få betydning langt utover selskapets europeiske produksjonsplaner.