Delfinen Fraggle bar den døde kalven i seks dager – og flokken holdt seg tett ved

Hendelsen ble dokumentert med drone av Geographe Marine Research, en ideell organisasjon som følger og overvåker delfinbestanden i området . Før kalven døde, hadde forskerne registrert en uvanlig høy pustefrekvens, noe som tydet på at den hadde liten sjanse til å overleve .

Det gjorde situasjonen enda mer tragisk at dette var Fraggles femte kalv som døde. Forskerne hadde også registrert at hun hadde mistet de fire foregående kalvene, og at dette var hennes andre tap på kort tid .

Hele flokken holdt seg nær

Det mest oppsiktsvekkende var likevel ikke bare at Fraggle bar kalven. Hele flokken hennes på 14 delfiner holdt seg i nærheten og svømte sammen med henne gjennom perioden . Forskerne tolket atferden som et uttrykk for sterke sosiale bånd og en mulig kollektiv reaksjon på dødsfallet .

Bildene viser dermed både en mor som fortsetter å støtte og løfte den døde kalven mot overflaten, og en gruppe som ikke forlater henne. Det er en type observasjon som er vanskelig å tolke entydig, men som gir forskerne verdifull innsikt i delfiners sosiale liv.

Hva forteller dette om sorg hos hvaler?

Kalver bæres i dagevis

Hvaler og delfiner er kjent for å bære døde kalver i flere dager, og i enkelte tilfeller i uker. En gjennomgang av 78 observasjoner fra 1970 til 2016 dokumenterte slik dødsrelatert atferd hos minst 20 av de 88 nålevende hvalartene .

Forskerne omtaler atferden som epimeletisk – en form for omsorg eller pleie rettet mot et dødt individ av samme art . Den kan innebære at dyret løfter, dytter, snur eller holder kroppen ved overflaten.

Et sterkt mor–unge-bånd

En analyse fra 2018 viste at hvaler og delfiner med langvarig morsomsorg kan utføre en rekke handlinger rundt døde unger: De kan bære kroppen, snu den, berøre den med munnen, dykke med den eller løfte og senke den i vannet .

Atferden skiller seg fra reaksjonene som er observert hos flere andre vannlevende pattedyr. Det kan tyde på at den henger sammen med det sterke og langvarige båndet mellom mor og unge – og ikke bare med en automatisk refleks.

Flokkens reaksjon kan ha betydning

At andre delfiner blir værende hos en mor som bærer en død kalv, er også dokumentert i tidligere observasjoner . I Fraggles tilfelle var det særlig bemerkelsesverdig at hele flokken på 14 dyr holdt seg samlet rundt henne i flere dager.

Det betyr ikke nødvendigvis at forskerne kan fastslå at delfinene opplever sorg på nøyaktig samme måte som mennesker. Men det viser at reaksjoner på dødsfall ikke alltid er individuelle. De kan også involvere resten av gruppen.

Sorg eller instinkt?

Forskerne er fortsatt varsomme med å bruke menneskelige begreper som «sorg». Én mulig forklaring er at moren instinktivt ikke klarer å slippe taket i kalven, eller at hun fortsetter å reagere på den fordi hun ennå ikke har registrert at den er død .

Samtidig peker flere forskere på varigheten, den fysiske kontakten og det faktum at andre individer ofte følger etter. Disse trekkene gjør det rimelig å snakke om en sorglignende tilstand – en reaksjon på tap som har enkelte likhetstrekk med menneskelig sorg .

Et mønster som går igjen hos hvaler og delfiner

Den omfattende studien av 78 observasjoner viste at dødsrelatert oppmerksomhet er utbredt blant hvaler, delfiner og spekkhoggere . De fleste observasjonene gjaldt mor og kalv, men voksne dyr er også blitt sett mens de holder seg nær døde voksne artsfrender .

Delfinfamilien Delphinidae sto for 92,3 prosent av observasjonene i materialet, noe som gjør delfiner til gruppen der denne typen atferd forekom oftest .

Fraggles historie er derfor mer enn en hjerteskjærende video. Den er også et sjeldent, detaljert eksempel på både individuell omsorg etter et dødsfall og en mulig kollektiv reaksjon i flokken.

Et kjent eksempel fra tidligere er spekkhoggeren Tahlequah, som i 2018 bar den døde kalven sin i mer enn to uker og over 1 600 kilometer utenfor kysten av Britisk Columbia . Slike observasjoner kan ikke alene bevise at hvaler og delfiner føler sorg slik mennesker gjør, men de gjør det stadig vanskeligere å avfeie reaksjonene deres som ren vane.