Smartbriller møter motstand: Skoleforbud, EU-granskning og Australias utsolgte 89-dollarbriller

EU undersøker om dagens personvernregler er nok

Smartbriller har også klatret høyt på personvernmyndighetenes agenda i Europa. Det europeiske personvernrådet, EDPB, og nasjonale tilsyn undersøker om teknologien oppfyller kravene i personvernforordningen GDPR – særlig når det gjelder samtykke, åpenhet og innebygd personvern .

Problemet er at personer som blir fanget opp av kameraet, ofte ikke har noen praktisk mulighet til å vite at de blir filmet eller til å protestere mot bruken av materialet.

• Frankrike: CNIL, det franske datatilsynet, publiserte i juni 2026 en samling av tilnærminger fra personvernmyndigheter i G7-landene. 29. juni ba tilsynet offentlig om særlig årvåkenhet rundt smartbriller .
• Frankrike, Tyskland og Nederland: Myndighetene i de tre landene vurderer ifølge rapportene om Meta-briller bør forbys, mens de undersøker om produktene oppfyller EUs personvernkrav . Et sentralt spørsmål er om det lille LED-lyset som skal vise at kameraet tar opp, faktisk gir folk i nærheten et tilstrekkelig varsel.
• EDPS: Det europeiske datatilsynet anbefalte allerede i en teknologirapport fra 2019 at smartbriller utvikles etter prinsippet om «privacy by design» – altså at personvern bygges inn fra starten . Nå blir eksisterende GDPR-verktøy satt på prøve av risikoen for omfattende og diskret opptak .

89-dollarbrillene som ble utsolgt i Australia

I Australia ble personvernspørsmålet særlig synlig da Kmart solgte ut sine Anko-kamerabriller i butikker og på nett. Brillene kostet 89 australske dollar og har et kamera på 8 megapiksler, kan ta opp video i 1080p og tilbyr AI-basert bildegjenkjenning .

Produktet ligner på dyrere Meta-briller, men mangler en synlig LED-indikator som varsler når opptak pågår. Det gjør det vanskeligere for personer rundt brukeren å oppdage at kameraet er aktivt . Digitale rettighetsforkjempere har derfor omtalt brillene som et «personvernmareritt» og advart om at mennesker kan bli filmet uten å vite det eller ha samtykket .

Saken synliggjør også hull i det australske regelverket. Australias personvernmyndighet OAIC konkluderte i september 2025 med at Kmart hadde brutt personvernreglene gjennom bruk av ansiktsgjenkjenning i butikker . Det finnes likevel ingen særskilt regulering som direkte håndterer sanntids, skjult filming fra forbrukeres bærbare kameraer .

Det betyr ikke nødvendigvis at all filming med slike briller er lovlig. Men regelverket er i stor grad utviklet for tradisjonelle kameraer, mobiltelefoner og overvåkingssystemer – ikke for kameraer som bæres på ansiktet og kan aktiveres uten at omgivelsene ser det.

Meta forsøker å tette et kjent sikkerhetshull

7. juli 2026 lanserte Meta en obligatorisk fastvareoppdatering til Ray-Ban-smartbrillene. Oppdateringen deaktiverer kameraet dersom brillene oppdager at personvernlyset er blokkert, fysisk skadet eller manipulert .

Tiltaket kommer etter at enkelte brukere hadde forsøkt å dekke til eller ødelegge lyset med tape, klistremerker eller andre modifikasjoner for å kunne gjøre opptak mer diskret.

Meta har dermed gjort selve kameraet avhengig av at opptaksindikatoren fungerer. Kritikerne peker likevel på at selskapet skal ha sendt ut rundt 7 millioner kamerautstyrte smartbriller før løsningen ble innført .

Samtidig har en annen rapportert Meta-prototype skapt nye spørsmål. Financial Times har omtalt en «super-sensing»-modell som skal kunne fotografere omgivelsene med få sekunders mellomrom, uten en opptaksindikator i det hele tatt . Dersom opplysningene stemmer, vil det undergrave ideen om at et synlig lys alene kan gi tilstrekkelig informasjon til personer som befinner seg i nærheten.

Meta-brillene er allerede forbudt på flere amerikanske arenaer og virksomheter, blant annet kinoer, kasinoer og sykehus. I mai 2026 åpnet Texas’ justisminister Ken Paxton dessuten en delstatsundersøkelse av Metas praksis for innsamling av ansiktsgeometri og andre personvernspørsmål knyttet til brillene .

Et lappeteppe av forbud – men ingen global standard

Utviklingen peker mot et større problem enn én bestemt modell eller én bestemt produsent. Teknologien sprer seg raskere enn regelverket klarer å tilpasse seg.

• Lavere pris: Anko-brillene til 89 australske dollar viser hvor raskt kamera- og AI-briller kan bli allemannseie .
• Regulering i etterkant: EU-land, australske myndigheter og amerikanske delstater reagerer etter at produktene allerede er på markedet, i stedet for å kreve grundige personverngjennomganger før lansering.
• Ingen internasjonal norm: Det finnes ingen global enighet om obligatoriske opptakslys, grenser for datalagring eller krav til biometrisk samtykke for smartbriller.
• Lokale forbud blir sikkerhetsnettet: Skoler, sykehus, kinoer, kasinoer og andre virksomheter må i økende grad lage egne regler for å håndtere teknologien.

Kjernen i konflikten er enkel: Produsentene vil gjøre kameraer, mikrofoner og kunstig intelligens til en del av hverdagsbrillene, mens lovverket fortsatt i stor grad er bygget rundt kameraet du holder i hånden. Når teknologien blir billigere, mer diskret og mer utbredt, blir spørsmålet ikke bare hva brukeren kan gjøre – men hvordan alle andre skal kunne vite når de blir observert.