Oljetoppene advarer: Høye drivstoffpriser kan bli den nye normalen

Også i USA blir kapasiteten mindre. Per 1. januar 2026 hadde landet en operativ destillasjonskapasitet på 18,2 millioner fat per kalenderdag – over 250 000 fat, eller omtrent 1 prosent, mindre enn året før. USAs energiinformasjonsbyrå EIA registrerte samtidig 130 operative raffinerier, to færre enn i 2025. Nedgangen kom blant annet etter at LyondellBasell avsluttet driften ved raffineriet i Houston, mens Phillips 66 stengte raffineriet i Los Angeles.

Nedbyggingen har pågått over lang tid hos de største vestlige oljeselskapene. Den samlede raffineringsmengden til BP, Chevron, ExxonMobil, Shell og TotalEnergies falt fra 16,4 millioner fat per dag i 2005 til 10,4 millioner fat per dag i 2025 – en nedgang på 37 prosent.

Resultatet er et marked uten særlig reservekapasitet. Når ett raffineri stopper, finnes det langt færre andre anlegg som raskt kan ta over.

Dette sier ExxonMobil, Chevron og Shell

ExxonMobil: «Flaskehalsen er raffinering»

ExxonMobil-sjef Darren Woods har vært tydelig på hvor alvorlig situasjonen er. Han sier at tilgjengelig raffineringskapasitet målt mot etterspørselen er lavere enn han noen gang har sett:

«Med all denne forsyningen ute av markedet er vi, ærlig talt, langt under den tilgjengelige kapasiteten jeg noen gang har sett.»

Woods mener utfordringen vil «vare en stund», og at avstanden mellom råoljeprisen og prisen på ferdig drivstoff blir stadig mer varig. ExxonMobil produserte rekordmye diesel i andre kvartal, men advarte samtidig om at nesten 10 prosent av verdens raffineringskapasitet i praksis er satt ut av spill.

Selskapets finansdirektør Neil Hansen oppsummerte situasjonen slik:

«Flaskehalsen i energisystemet er raffinering.»

Chevron: Færre støtdempere i markedet

Chevron-sjef Mike Wirth venter «press oppover på produktprisene inn i tredje kvartal og kanskje lenger». Han peker særlig på diesel og fyringsolje, der etterspørselen neppe vil falle vesentlig på lang sikt.

Chevrons raffinerier i USA gikk på rekordnivåer, med mer enn én million fat per dag. Likevel mener selskapet at de høye drivstoffmarginene kan fortsette så lenge energimarkedet er under press.

Wirth beskriver markedet som et system der bufferne gradvis tømmes:

«Bufferne og støtdemperne trekkes stadig ned, og markedets evne til å absorbere denne ubalansen er kraftig svekket sammenlignet med utgangspunktet.»

Shell: Flydrivstoff kan fortrenge diesel og bensin

Shell har også advart om at pumpeprisene kan holde seg høye, uavhengig av hva som skjer med råoljeprisen. Konsernsjef Wael Sawan mener knappheten først rammer flydrivstoff, deretter diesel og til slutt bensin:

«Flydrivstoff er allerede påvirket. Diesel blir det neste, og etter det kommer bensin.»

Shell kjørte raffineriene på 102 prosent av oppgitt kapasitet i andre kvartal. Det betyr at selskapet utnyttet muligheter for å presse ut mer produksjon, men også at det nesten ikke finnes noe igjen å gå på dersom nye forstyrrelser oppstår.

Selskapet økte produksjonen av flydrivstoff med rundt 20 prosent som følge av prissignalene i markedet. Men når raffineriene prioriterer flydrivstoff, kan det gå på bekostning av diesel- og bensinproduksjonen.

Råoljen kan bli billigere uten at drivstoffet følger etter

Diamondback Energy, som hovedsakelig produserer skiferolje, fikk i fjerde kvartal 2025 en gjennomsnittspris på 58 dollar per fat for oljen sin. Det var ned fra 64,60 dollar kvartalet før, blant annet på grunn av frykt for overtilbud.

Dette illustrerer forskjellen mellom råolje og ferdig drivstoff: Det kan være rikelig med olje ved oljebrønnen, samtidig som det er for lite bensin og diesel ved raffineriet.

Lagrene er allerede tappet ned

Bensin- og diesellagrene ligger nær flerårsbunner i flere viktige markeder. Når lagrene er lave, blir selv mindre produksjonsstans eller transportproblemer raskt synlige i prisene.

Raffineriene kjører allerede nær maksimal kapasitet. Amerikanske raffinerier opererte på 95–97 prosent av kapasiteten i andre kvartal, mens Shell altså rapporterte 102 prosent. Det gir «svært lite rom for å øke produksjonen», ifølge vurderingene som er gjengitt i markedet. EIA opplyste senere at amerikanske raffinerier gikk på rundt 97 prosent av operativ kapasitet i slutten av juli.

Analytikere i Sparta Commodities formulerte problemet kort:

«Det er rett og slett ikke nok raffineringskapasitet igjen globalt til å håndtere alt dette.»

Raffineringsmarginene løfter pumpeprisene

Når det er knapphet på raffinerte produkter, øker marginen raffineriene kan ta for å gjøre råolje om til drivstoff. Det merkes direkte i prisen ved pumpen.

Et blogginnlegg fra Den europeiske sentralbanken 31. juli viste at raffineringsmarginene hadde bidratt betydelig til økte drivstoffpriser i eurosonen. For diesel økte bidraget fra rundt 0,10 euro per liter før Iran-krigen til 0,35 euro per liter i de tre første ukene av juli. For bensin steg bidraget fra 0,04 euro per liter i februar til 0,23 euro i juli. Sentralbanken advarte samtidig om at marginene kunne øke ytterligere i august før de eventuelt faller tilbake.

I Europa nådde dieselmarginen over 60 dollar per fat i juli. Premien på europeiske futureskontrakter for lavsvovlig gassolje over råoljeprisen – et mål på raffinerienes fortjeneste ved dieselproduksjon – steg til rekordhøye 74,66 dollar per fat.

Diesel er spesielt utsatt

Dieselmarkedet er særlig sårbart fordi raffineriene som produserer mellomdestillater, blant annet diesel og fyringsolje, er rammet av både krigsskader og nedleggelser.

TD Economics rapporterte at bensin- og dieselprisene hadde økt henholdsvis 38 og 43 prosent siden slutten av februar. Institusjonen har også pekt på at en kraftig økning i dieselprisene og mangel på flydrivstoff allerede slår inn i prisene for forbrukere og bedrifter.

TDs grunnscenario har lagt til grunn at råoljeprisen kan falle fra rundt 96 dollar per fat i andre kvartal mot 80 dollar mot slutten av året. Prognosen forutsetter imidlertid en nedtrapping av konflikten som ennå ikke har materialisert seg.

Ingen rask løsning i sikte

Nye raffinerier tar flere år å bygge. De eksisterende anleggene går allerede på svært høye nivåer, og det finnes ingen kortsiktig tidsplan for når de krigsrammede anleggene kan komme tilbake i drift.

ExxonMobils Darren Woods sier at industrien må bruke tid på å «klatre seg ut av hullet». Derfor ventes underskuddet på raffinerte produkter å kunne vare i minst flere kvartaler. Så lenge kapasiteten er knapp og lagrene lave, kan bensin-, diesel- og flydrivstoffprisene holde seg høye – selv om råoljen skulle bli billigere.