I en kveldstale 27. april beordret president Volodymyr Zelenskyj at militæret skulle få minst 50 000 UGV-er i 2026. Han beskrev satsingen som «det neste store steget» for å spare soldatenes liv . Forsvarsminister Mykhailo Fedorov og generalstaben fikk ansvaret for å nå målet .
Allerede før Zelenskyjs beskjed hadde Fedorov varslet kontrakter på 25 000 UGV-er i første halvdel av 2026. Det var mer enn dobbelt så mange som ble anskaffet i hele 2025 . Den langsiktige ambisjonen er at 100 prosent av logistikken ved fronten skal utføres av robotiserte systemer .
Ihor Shmyrjov, som leder UGV-avdelingen i den ukrainske forsvarsinnovasjonsplattformen Brave1, tror Ukraina kan overgå målet på 50 000 enheter . Innen midten av 2026 hadde bestillingene allerede passert 22 000 kjøretøy .
UGV-ene er ikke lenger bare eksperimentelle transportroboter. De brukes til å frakte ammunisjon og annet materiell, evakuere sårede, legge og rydde miner og utføre ingeniøroppgaver. Enkelte plattformer er også utstyrt med elektronisk krigføring, radar, missiler eller bombekastere og brukes i direkte offensive oppdrag .
Flere milepæler illustrerer utviklingen:
Poenget er likevel ikke nødvendigvis å gjøre hele hæren førerløs. Analytikere ved Modern War Institute ved West Point skriver at Ukraina har gått fra enkeltstående forsøk til nettverksbaserte UGV-kapasiteter, men understreker at systemene fortsatt har problemer i krevende terreng, under elektronisk krigføring og når beslutninger må tas under intens ild .
Et stort økosystem av ukrainske teknologiselskaper har vokst fram rundt robotene. Nesten 300 selskaper produserer nå 550 ulike UGV-modeller for logistikk, evakuering, minerydding og kamp .
Trinity Robotics planlegger å doble produksjonen til rundt 2 200 enheter i 2026. Selskapet diskuterer også produksjon i Frankrike sammen med en fransk partner . Tencore leverte alene mer enn 2 000 roboter i 2025 – flere enn USA hadde satt inn i hele sitt samlede lager av bakkebaserte robotsystemer .
Ukrainas innkjøpsetat hadde i april 2026 inngått 19 kontrakter til en samlet verdi av 268 millioner dollar . Men den raske veksten skaper også praktiske problemer. Ukrainske operatører sier at de ikke først og fremst trenger enda flere robottyper, men bedre vedlikehold, reservedeler og servicestøtte til de mer enn 550 modellene som allerede er utviklet .
Satsingen har fått en tydelig internasjonal dimensjon gjennom initiativet «Build with Ukraine», som Zelenskyj lanserte i 2025 . Målet er å koble ukrainsk frontlinjeerfaring med utenlandsk kapital, teknologi og produksjonskapasitet.
Ukrainske militære ledere ser et betydelig potensial, men erkjenner at robotene ikke kan gjøre alt.
Brigadergeneral Andrij Biletskyj, sjef for Ukrainas 3. armékorps, mener avdelinger som integrerer UGV-er aktivt, kan redusere behovet for infanteri ved fronten med opptil 30 prosent innen utgangen av 2026. På lengre sikt har han omtalt en mulig reduksjon på opptil 80 prosent, samtidig som han understreker at infanterister fortsatt er uerstattelige i nærkamp og andre oppgaver på kort avstand .
Elektronisk krigføring er en av de største svakhetene. Russisk jamming kan svekke forbindelsen mellom operatør og kjøretøy, mens droner kan angripe selve roboten. Terreng, gjørme, hindringer og behovet for menneskelig vurdering under press gjør også full autonomi vanskelig .
Derfor er det mer presist å si at Ukraina forsøker å holde soldatene unna den farligste delen av slagmarken, snarere enn å erstatte hele infanteriet. Modern War Institute beskriver nettopp dette som den framvoksende doktrinen: Roboter skal ta risikoen i «dødssonen», mens mennesker fortsatt beholder kontrollen over de mest kompliserte og avgjørende oppgavene .
Ukrainas erfaringer kan få følger langt utenfor krigen. Landets UGV-er kombinerer masseproduksjon, praktisk frontlinjetesting og stadig tettere kobling til NATO-standarder. Det gjør Ukraina til et viktig utviklingsmiljø for militær robotikk .
«Build with Ukraine»-modellen peker samtidig mot en ny form for europeisk forsvarsindustri, der produksjonen deles mellom Ukraina og partnerland. Slike samarbeid kan fortsette også etter krigen .
For militære styrker med rekrutterings- eller befolkningsutfordringer er budskapet tydelig: Bakkedroner kan overta mange farlige transport-, ingeniør- og evakueringsoppdrag. Men erfaringene fra Ukraina viser også at robotisering ikke bare handler om å kjøpe flere maskiner. Det krever robuste kommunikasjonsnettverk, reservedeler, vedlikehold og operatører som kan holde systemene i drift under elektronisk krigføring og angrep .