Moderna tester mRNA-vaksine mot Ebola mens Afrikas nest største utbrudd eskalerer

Slik er Moderna-studien lagt opp

Fase 1-studien gjennomføres ved tre sentre i Canada og skal etter planen omfatte rundt 80 friske voksne . Dette er en først-i-menneske-studie, noe som betyr at hovedmålet er å undersøke om vaksinen er trygg og tåles av deltakerne. Forskerne skal også måle hvor sterk immunrespons vaksinen utløser .

mRNA-1469 bruker samme grunnleggende mRNA-plattform som Moderna benyttet i sin covid-19-vaksine. Plattformen leverer genetiske instruksjoner til cellene, slik at immunforsvaret kan trenes opp til å gjenkjenne et virusprotein. Studien bygger samtidig på Modernas tidligere forskning på filovirus, virusgruppen som inkluderer Ebola .

Resultater fra en fase 1-studie kan ikke vise om vaksinen effektivt hindrer sykdom i en hel befolkning. Før en eventuell godkjenning må kandidaten normalt undersøkes i større og senere studier.

Et utbrudd uten godkjente mottiltak

Utbruddet ble først rapportert 14. mai 2026 i Ituri-provinsen i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo). Både DR Kongo og Uganda erklærte utbrudd 15. mai, og Verdens helseorganisasjon (WHO) erklærte 17. mai en internasjonal folkehelsekrise – en såkalt «Public Health Emergency of International Concern» (PHEIC) .

Per 30. juli hadde WHO registrert 3 605 bekreftede tilfeller og 1 587 dødsfall i DR Kongo. Det tilsvarer en rapportert dødelighet på omtrent 44 prosent . Uganda og naboland har også rapportert tilfeller . Utbruddet har spredd seg til flere helsesoner og provinser, og den høyeste ukentlige registreringen av tilfeller og dødsfall kom i slutten av juli .

Mindre enn Vest-Afrika-utbruddet – men nummer to på listen

Ebola-epidemien i Vest-Afrika fra 2014 til 2016 var langt større, med om lag 28 600 tilfeller og 11 300 dødsfall. Det pågående Bundibugyo-utbruddet er likevel det nest største Ebola-utbruddet som er registrert .

En viktig forskjell er hvilken virusvariant som står bak. Vaksiner og behandlinger som er godkjent mot Zaire-ebolaviruset, er ikke automatisk virksomme mot Bundibugyo-ebolaviruset. Dermed mangler helsemyndighetene fortsatt godkjente vaksiner og behandlinger som er spesifikt rettet mot denne varianten .

CEPI bidrar med opptil 50 millioner dollar

Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI), en internasjonal organisasjon som finansierer utvikling av vaksiner mot epidemiske sykdommer, har lovet opptil 50 millioner dollar til Modernas program .

Pengene skal støtte preklinisk forskning, fase 1-studien, produksjon og en mulig overgang til større studier dersom de første resultatene er positive . Modernas prosjekt er del av en bredere CEPI-satsing på rundt 60 millioner dollar fordelt på tre vaksineutviklere: Moderna, University of Oxford og IAVI .

Moderna har også oppgitt at selskapet, dersom vaksinen blir godkjent, vil gjøre minst 500 000 doser tilgjengelige til såkalt tilgangspris for lav- og mellominntektsland. Selskapet har i tillegg lovet å levere doser til DR Kongo og andre berørte land under håndteringen av utbruddet .

Oxford kom først i mål med menneskestudier

Moderna er ikke først til å teste en Bundibugyo-vaksine på mennesker. University of Oxford startet sin fase 1-studie, kalt BD-Ebov, 13. juli 2026. Den første deltakeren fikk vaksinen 24. juli .

Oxford-studien gjennomføres ved Oxford Vaccine Group i Storbritannia og skal omfatte 50 friske voksne mellom 18 og 55 år . Kandidaten, ChAdOx1 BDBV, bruker en virusvektorplattform basert på samme teknologi som Oxford-AstraZeneca-vaksinen mot covid-19 .

Begge vaksinekandidatene er fortsatt på et tidlig stadium. Forskerne må først dokumentere sikkerhet og immunrespons før de kan avgjøre om kandidatene bør testes i større studier eller i selve utbruddsområdene. Oxford har sagt at vaksinen etter planen skal prøves i en utbruddssituasjon i Uganda senere i 2026. Dersom de første dataene er gode, kan også Moderna-kandidaten få en raskere vei videre .