Super-El Niño i 2026: Dette advarer forskerne om nå

Det store spørsmålet er derfor ikke lenger om årets El Niño blir kraftig, men hvor høyt den vil klatre på skalaen – og hvilke følger det får i en verden som allerede er uvanlig varm.

Hvor sannsynlig er en super-El Niño?

En super-El Niño brukes vanligvis om en vedvarende temperatur på minst 2,0 °C over normalen i Niño3.4-regionen. Prognosene peker mot en betydelig risiko:

• NOAA anslo i mai 66 prosent sannsynlighet for at El Niño skulle nå sterk eller svært sterk status høsten eller vinteren .
• Den amerikanske værvarslingen anslår 81 prosent sannsynlighet for at hendelsen vil bli blant de største som er registrert siden 1950 .
• 23 av 26 modeller i et samlet prognosegrunnlag peker mot en super-El Niño innen utgangen av året .

Klimaforsker Zeke Hausfather analyserte i juli 667 modellkjøringer fra 14 sesongmodeller. Han beskrev utviklingen som en mulig «rekordknusende El Niño» som kan bli den kraftigste med en svært stor margin . Forskere som uttalte seg til Nature, mente at hendelsen kan bli den største på minst 150 år .

Det er likevel viktig å skille mellom en prognose og et endelig resultat. El Niño-toppen ventes mot slutten av 2026, og styrken kan fortsatt endres etter hvert som nye observasjoner kommer inn.

Kan 2026 bli det varmeste året som er målt?

El Niño tilfører vanligvis ekstra varme til den globale middeltemperaturen, men årets utvikling skjer på toppen av en allerede svært varm klode. Den globale overflatetemperaturen fra januar til juni 2026 lå 1,14 °C over referanseverdien – det tredje høyeste nivået i en 177 år lang måleserie, bare slått av de tilsvarende periodene i 2024 og 2025 .

Anslagene for resten av året spriker:

• Carbon Brief beregner 35 prosent sannsynlighet for at 2026 setter ny årsrekord. Økningen i sannsynlighet de siste månedene skyldes i stor grad sterkere El Niño-prognoser .
• James Hansen og kolleger ved Columbia University mener at 2026 ligger an til å bli det varmeste året i målehistorien, basert på en fysikkbasert analyse .
• Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) anslår 86 prosent sannsynlighet for at minst ett av årene 2026–2030 setter ny global varmerekord. 2027 kan bli særlig utsatt fordi hele varmeeffekten fra El Niño da kan ha nådd overflaten .
• En mer forsiktig analyse fra Carbon Brief anslår at 2026 trolig blir det nest varmeste året, med 19 prosent sannsynlighet for å slå 2024 .

Forskjellen mellom analysene handler først og fremst om tidspunktet for El Niño-toppen. Dersom den kommer sent i 2026, vil mye av varmeeffekten først slå ut i årsstatistikken for 2027 .

Amazonas går inn i en ny krise med svekket motstandskraft

Amazonas-regnskogen er blant økosystemene forskerne følger tettest. Skogen er fortsatt preget av den omfattende tørken i 2023–2024, og en ny, kraftig El Niño kan komme før den rekker å hente seg inn.

En studie publisert i PNAS i april anslår at 53,7 prosent av områdene med intakt regnskog som ble rammet av tørken, fortsatt ikke vil ha kommet seg etter sju år . Når skogen mister biomasse, svekkes også evnen til å resirkulere vann og opprettholde sitt eget fuktige mikroklima.

Forskning ledet av Brasils nasjonale institutt for romforskning (INPE) viser samtidig at Amazonas allerede opplever lengre tørkeperioder og endrede nedbørsmønstre som tidligere var ventet først på 2030- eller 2040-tallet .

Konsekvensene av en kraftig El Niño kan bli:

• høyere temperaturer og sterkere uttørking av vegetasjonen
• raskt fallende vannstand i elver
• økt risiko for omfattende skogbranner
• større belastning på biologisk mangfold og skogens karbonlager

Under El Niño i 2023–2024 steg temperaturen i deler av Amazonas 2–4 °C over skogens historiske gjennomsnitt . Den nordøstlige delen av Amazonas, nordlige Brasil, Colombia og Venezuela trekkes frem som områder med særlig høy risiko for tørke, branner og lave vannføringer . Brasil har allerede økt bevilgningene til brannberedskap og ansatt rekordmange føderale brannmannskaper i forkant av den ventede tørken .

World Weather Attribution har advart om at 2026 kan bli et «enestående år for globale branner» dersom El Niño forsterker den eksisterende varmen og tørrheten .

En naturlig svingning på toppen av menneskeskapt oppvarming

El Niño er et naturlig og tilbakevendende klimafenomen. Det oppstår når havoverflaten i det tropiske Stillehavet blir uvanlig varm, noe som påvirker temperatur, nedbør og værsystemer langt utenfor regionen.

Men fenomenet utspiller seg nå på toppen av rundt 1,3 °C menneskeskapt global oppvarming. Derfor begynner hver ny El Niño fra et varmere utgangspunkt enn tidligere, og den samme naturlige svingningen kan gi høyere temperaturer og større konsekvenser .

At El Niño vender tilbake bare tre år etter den forrige hendelsen, er også uvanlig. Hansens forskergruppe mener at den sterke bakgrunnsoppvarmingen kan påvirke dynamikken i ENSO-syklusen – samspillet mellom El Niño og La Niña . Samtidig blir konsekvensene vanskeligere å forutsi. Forskere ved Australias meteorologiske institutt har sagt at klimaendringene gjør virkningene «stadig mer uforutsigbare», blant annet fordi de tradisjonelle koblingene mellom havtemperatur og værmønstre endres .

WMO og FN-organisasjoner understreker derfor at El Niño først og fremst fungerer som et midlertidig varmetilskudd. Det er tiår med menneskeskapt oppvarming som har løftet grunnnivået og gjort selv moderate El Niño-hendelser farligere .

Forskere ber om raskere forberedelser

Flere internasjonale institusjoner mener at tiden for forebygging er i ferd med å bli knappere:

• WMO aktiverte El Niño-varsler 2. juni og ba land styrke systemene for tidlig varsling og forberede seg på temperaturer over normalen «nesten overalt» .
• FN-organisasjonene OCHA, FAO og WFP advarte om at millioner av mennesker som allerede opplever sult, økonomiske problemer eller fordrivelse, kan bli rammet av et nytt klimasjokk .
• EUs felles forskningssenter (JRC) anbefalte tidlige tiltak innen matsikkerhet, vannforsyning, helse og katastrofeberedskap .
• NOAA og USAs værvarsling peker på økende risiko for en historisk hendelse som kan forsterke ekstremvær, samtidig som forberedelsesvinduet blir mindre .
• World Weather Attribution og flere klimaforskere etterlyser større investeringer i klimatilpasning, særlig i tropiske områder der varme, tørke og brannfare kan opptre samtidig .

FNs generalsekretær António Guterres har formulert situasjonen slik: «El Niño-forholdene vil helle bensin på bålet i en varmere verden. Konsekvensene vil ramme hardere, spre seg lenger og krysse grenser med ødeleggende hastighet» .

Hva skjer videre?

Prognosene peker mot en El Niño som kan bli blant de kraftigste i moderne målehistorie, med mulighet for superstatus mot slutten av 2026. Hendelsen øker sjansen for at 2026 slår varmerekorden fra 2024, mens flere forskere vurderer 2027 som en enda sterkere kandidat.

Den mest akutte økologiske risikoen ligger i Amazonas, der tørke, branner og fallende elvenivåer kan ramme en skog som allerede er svekket. Samtidig viser utviklingen hvorfor El Niño ikke kan vurderes isolert: Det naturlige fenomenet kommer på toppen av menneskeskapt oppvarming og gjør beredskap, tidlig varsling og klimatilpasning stadig viktigere.