SpaceX ble notert på Nasdaq 12. juni 2026 i en rekordstor børsnotering på 85,7 milliarder dollar til 135 dollar per aksje . Aksjen steg kort tid til en intradag-topp på 225 dollar i midten av juni
, men har siden falt omtrent 50 % og handles nå rundt 107–113 dollar – under introduksjonskursen
. Nedgangen har visket ut omtrent 800 milliarder dollar i markedsverdi fra toppen
. Årsakene inkluderer generell skepsis til AI-aksjer, bekymringer rundt AI-segmentets store tap og truende utvanning
.
911,5 millioner aksjer (verdt omtrent 116 milliarder dollar til kursen før rapporten) blir fritt omsettelige 6. august 2026, når den første lockup-perioden utløper . Dette er en av de største lockup-utløpene i markedshistorien. Opptil 1,37 milliarder aksjer kan komme på markedet i flere faser frem til årsskiftet, noe som vil øke de omsettelige aksjene fra under 5 % til omtrent 40 % av den totale aksjemengden
. Aksjen handles allerede nær sine laveste nivåer noensinne før denne hendelsen
.
Flere analytikere har påpekt at SpaceX' tre segmenter – en oppskytningsleverandør, et satellitt-telekom-selskap og en AI-skyvirksomhet – har svært ulik kapitalintensitet, marginprofiler og risikoprofil. AI-segmentet er det raskest voksende, men også den største kontantbrenneren, med infrastrukturinvesteringer på titalls milliarder dollar som doblet seg fra kvartal til kvartal . Samtidig er Space-segmentet (rakettoppskytninger) relativt modent, og Connectivity er den eneste profittmotoren. Noen analytikere beskriver selskapet som inne i en «identitetskrise» – investorene må bestemme seg for om de skal verdsette det som en forsvars-/romfartsentreprenør, et telekom-selskap med stabil inntjening, eller en spekulativ AI-infrastruktursatsing, noe som gjør verdsettelse vanskelig
. Selskapet oppjusterte helårsveiledningen for første gang, men aksjen ga likevel fra seg de fleste gevinstene i etterhandelen da investorene fordøyde det blandede bildet
.