President David Adeang beskrev det gamle navnet «Nauru» som en kolonial levning – en forvansket tilnærming fra vestlige tunger som verken gjenga stavemåten eller uttalen lokalbefolkningen brukte . «Naoero» er det tradisjonelle navnet på naurisk og har alltid vært det øyboerne kalte hjemmet sitt. Regjeringen la vekt på:
Prosessen fulgte flere klare steg:
Naurus rebranding er del av en voksende global bevegelse der tidligere kolonier og selvstendige nasjoner kaster av seg påtvungne navn. Eksempler inkluderer Ceylon som ble Sri Lanka (1972), Gullkysten som ble Ghana (1957), Swaziland som ble Eswatini (2018), og Tyrkia som ble Türkiye (2022) . Flere vestafrikanske nasjoner endrer for tiden koloniale gatenavn og minnesmerker , og forskere påpeker at dette akselererer som et strategisk verktøy i myk makt-diplomati – det lar nasjoner «omdefinere sin globale identitet og hevde sin kulturelle suverenitet» . Naurus grep er spesielt fordi det er en navneretting for en mikronasjon, men det følger samme logikk: å gjenvinne urfolksnomenklatur fra en kolonial forvaltningsarv.