Solkraften passerer tre terawatt – men strømnettet setter en ny grense

Tallet viser hvor raskt solenergi har gått fra nisjeteknologi til en bærebjelke i det globale kraftsystemet. Men det viser også hvor den neste store utfordringen ligger: Det er ikke lenger nok å produsere og installere solcellepaneler. Strømnettet må kunne ta imot kraften, frakte den og levere den når etterspørselen er størst.

Utbyggingen går stadig raskere

Solkraftens vekstkurve har blitt kraftig komprimert. Det tok mer enn to tiår å nå den første terawatten med installert kapasitet. Den andre terawatten kom omtrent tre år senere, mens den tredje ble bygget på under to år . På bare fire år ble den globale solkraftkapasiteten tredoblet .

I 2025 ble det installert rekordhøye 664 GW solkraft – 69 GW mer enn i 2024 og 212 GW mer enn i 2023 . Samtidig avtar den relative veksten: Den falt fra 85 prosent i tidligere år til 12 prosent i 2025 . Enkelte analyser tidfester passeringen av tre terawatt til april 2026, men det nøyaktige tidspunktet er omdiskutert .

Det finnes også ulike estimater for hvor mye kapasitet som faktisk ble installert i 2025. IEA Photovoltaic Power Systems Programme anslo den samlede kapasiteten ved utgangen av året til rundt 2 974 GW, etter omtrent 698 GW nye installasjoner . Forskjellene skyldes blant annet ulik metodikk og tidspunkt for datainnsamling.

Solkraft står nå for rundt 9 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon .

Kina leder an – men nettet henger etter

Kina er fortsatt motoren i den globale solkraftutbyggingen. Landet bygger mer vind- og solkraft enn resten av verden til sammen , og rørledningen for storskala solprosjekter alene er anslått til 664 GW .

Problemet er at strømnettet ikke har klart å holde samme tempo. Mye av den nye produksjonen ligger i nord og vest, langt fra industrien og de store befolkningssentrene i øst. Overføringskapasiteten er utilstrekkelig, og kraftmarkedet er ikke fleksibelt nok til å håndtere de store svingningene i fornybar produksjon .

Resultatet er såkalt innskrenking – eller curtailment – der sol- og vindkraft som kunne vært produsert, må reduseres eller kobles bort fordi nettet ikke har plass. I ressursrike provinser som Qinghai, Xinjiang og Gansu har mellom 10 og 17 prosent av solkraften blitt rammet . På nasjonalt nivå steg innskrenkingen tidlig i 2026 til 9,2 prosent for solkraft og 8,5 prosent for vindkraft .

Flaskehalsen begynner også å bremse nye prosjekter. Kinas solinstallasjoner falt 56 prosent fra året før i mars 2026 og hele 79 prosent i april . Solmarkedet ligger dermed an til sin første årlige nedgang siden 2019 .

Nettoperatørene investerte 167,5 milliarder yuan, tilsvarende 24,5 milliarder dollar, bare i første kvartal 2026 for å hente inn etterslepet . Likevel står rigide markedsregler og en kraftsektor tett knyttet til kull fortsatt i veien . Analysen fra Carbon Brief peker på at det først og fremst er lite fleksibel drift av kullkraftverk og strømnett – ikke mangel på produksjonskapasitet – som fører til at ren energi går til spille .

Det kan få en uventet klimaeffekt. Kinas CO₂-utslipp økte med 2 prosent tidlig i 2026, blant annet fordi bortkastet sol- og vindkraft bidro til at kullkraft måtte fortsette å dekke etterspørselen . På høyspentlinjene står sol- og vindkraft for rundt 20 prosent av kraftflyten, mens kullkraft står for 42 prosent .

Solceller på tak vokser raskt i sør

Mens utbyggingen av store solparker møter motvind i Kina, vokser solceller på hustak og næringsbygg raskt i flere fremvoksende markeder.

Pakistan har opplevd en «enestående» økning i solbruken. Solkraftproduksjonen har kommet opp i mer enn tre ganger det globale gjennomsnittet . I flere viktige industriområder ble det ventet at produksjonen fra solceller på tak skulle overstige strømbehovet fra nettet på dagtid . Pakistan var en periode Kinas nest største eksportmarked for solpaneler, før Filippinene tok over . Ved inngangen til 2026 hadde landet ifølge en analyse unngått mer enn 12 milliarder dollar i olje- og gassimport som ellers ville vært nødvendig for å dekke energibehovet .

Filippinene har vært verdens raskest voksende solmarked i 2026, drevet av høye strømpriser og hyppige strømbrudd . Kapasiteten for solceller på tak økte fra 721 MW tidlig i 2025 til rundt 1 300 MW tidlig i 2026 . Nedbetalingstiden falt til omtrent tre år for boliganlegg, 2,3 år for kommersielle anlegg og 3,1 år for industrisystemer . Kina eksporterte mer enn 3 000 MW solpaneler til Filippinene bare i mars og april 2026 . Panelimporten nådde 407 millioner dollar i de tre første månedene frem til mai, en økning på 145 prosent .

Nigeria har også hatt en kraftig økning i solceller på tak, sammen med mindre markeder som Cuba og Libanon . Afrika hadde sitt raskeste solkraftår noensinne i 2025, med en vekst på 54 prosent fra året før. Sør-Afrika ledet med 1,6 GW, fulgt av Nigeria med 803 MW .

Antallet land med minst 1 GW installert solkraft har samtidig økt til så mange som 74, mot 42 i 2020 .

Batterier blir den avgjørende brikken

Den raske utbyggingen skaper et nytt problem: et kraftoverskudd midt på dagen. Når solproduksjonen er på topp, kan strømnettet bli oversvømt av mer energi enn det forbrukere og industri bruker. I Kina har mer enn 150 regioner blitt klassifisert som «røde soner», der det lokale nettet ikke lenger kan ta imot flere solcelleanlegg .

Batterier kan lagre overskuddet fra solrike timer og levere det tilbake om kvelden, når etterspørselen vanligvis øker. Det kan redusere risikoen for null- eller minuspriser, fortrenge fossil kraft som brukes i forbrukstoppene og gjøre eksisterende solparker mer lønnsomme.

En studie publisert i PNAS konkluderte med at Kina trenger energilagring på terawattnivå for å absorbere overskuddsproduksjonen. Studien peker også på behovet for langt mer overføringskapasitet mellom provinser .

SolarPower Europes Global Solar Market Outlook 2026–2030 beskriver derfor et tydelig skifte: Solbransjen går fra en fase dominert av rask utbygging til en fase der integrasjon i kraftsystemet blir den største utfordringen . Uten rask utbygging av batterier vil verdien av ny solkraft falle, samtidig som mer energi går til spille når nye terawatter kobles til nettet.

En kortvarig nedgang kan være på vei

SolarPower Europe venter en midlertidig nedgang i globale solinstallasjoner i 2026. I deres middels scenario faller utbyggingen 8 prosent fra året før, til 612 GW, før veksten tar seg opp igjen i 2027 . Den ventede nedgangen knyttes i stor grad til omleggingen av solmarkedet i Kina .

Det betyr ikke nødvendigvis at solalderen er over. Snarere kan markedet være på vei inn i en ny fase.

Den første fasen handlet om å produsere paneler og bygge dem ut i rekordtempo. Den neste handler om strømnett, lagring, markedsregler og fleksibel drift. Som Global Energy Monitor har formulert det, har Kinas vind- og solkraft gått fra et «utbyggingskappløp til en test av systemintegrasjon» .

Det sentrale spørsmålet er derfor ikke lenger om verden kan bygge solkraft i stor skala. Spørsmålet er om kraftsystemet kan bruke den effektivt.