Solkraften passerer 3 000 GW – nå er strømnettet bransjens største flaskehals

Utbyggingstakten har økt kraftig. Etter at verden passerte 1 TW i 2022, tok det under to år å komme over 2 TW – ved utgangen av 2024. Deretter tok det litt over ett år å nå 3 TW . Den globale solkraftkapasiteten er dermed tredoblet på bare fire år .

Men rekorden kan bli fulgt av en historisk pause. Kina ventes å installere mindre solkraft i 2026 enn i 2025. Det kan føre til den første nedgangen fra ett år til det neste i det globale solkraftmarkedet på mer enn to tiår . SolarPower Europe anslår at de globale installasjonene kan falle med 8 prosent i 2026, til 612 GW, hovedsakelig som følge av en nedgang på 24 prosent i Kina .

Kina dominerer – men tempoet bremser

Kina installerte anslagsvis 278–315 GW solkraft i 2025, tilsvarende rundt 62–68 prosent av alle nye installasjoner i verden . Asia-Stillehavsregionen står nå for om lag 68 prosent av den globale solkraftutbyggingen .

Ved utgangen av 2025 hadde Kina rundt 1 464 GW installert solkraft – nesten halvparten av verdens samlede kapasitet . Landet har også mer enn 709 GW planlagt eller mulig fremtidig solkraft, over en tredel av alle planlagte prosjekter globalt .

I 2026 har utviklingen imidlertid snudd brått. Kina installerte bare 72,07 GW i årets første halvår, en nedgang på 66 prosent fra samme periode året før . Fallet henger sammen med at mange prosjekter ble koblet til nettet før prisreformer trådte i kraft i 2025. Til tross for nedgangen lå installasjonene i første halvår fortsatt over gjennomsnittet for første halvår i perioden 2021–2024 .

Kinas femårsplan og de nye prisordningene skal etter planen dempe den svært raske veksten og flytte oppmerksomheten fra volum til lønnsomhet, nettkvalitet og faktisk kraftproduksjon.

Flere markeder vokser frem

Solkraften blir gradvis mindre konsentrert geografisk. Ved utgangen av 2025 hadde 26 land minst 10 GW samlet installert solkraft, mot bare en håndfull land for få år siden .

India satte ny rekord med rundt 49 GW installert solkraft i 2025, mens Sørøst-Asia vokser frem som en viktig drivkraft . I 2026 ventes mer enn 100 GW ny kapasitet installert utenfor Kina, med økende aktivitet i Midtøsten, Afrika og Latin-Amerika .

I mange av disse markedene er solkraft blitt den billigste kilden til ny elektrisitet. Utbyggingen går likevel saktere enn i Kina og Europa fordi landene ofte har svakere strømnett, høyere kapitalkostnader og større regulatorisk usikkerhet.

Fra paneler til strømnett

Overføringsnettet er nå den viktigste begrensningen. Wood Mackenzie konkluderte i 2026 med at manglende overføringskapasitet er den største hindringen for nye prosjekter – ikke mangel på solcellemoduler .

Mange strømnett er bygget for et system med store, sentraliserte kraftverk og mer stabile produksjonsmønstre. De er ikke dimensjonert for store mengder sol- og vindkraft som varierer med vær og tidspunkt .

Når solkraftens andel blir høy, oppstår flere tekniske utfordringer: spenningssvingninger, frekvensustabilitet som følge av lavere systemtreghet, dårligere strømkvalitet og mer krevende koordinering av vern . Ved en solkraftandel på 50 prosent kan integrasjonskostnadene overstige 25–40 dollar per MWh .

Flaskehalsene merkes allerede i markedet. Nettkø og kapasitetsmangel fører i enkelte regioner til at rundt 5 prosent av fornybar kraft må stanses eller ikke får slippe til i nettet . I solrike markeder som California og deler av Europa blir perioder med negative strømpriser stadig vanligere .

Også selve tilknytningsprosessen tar for lang tid. I USA står mer enn 2,6 TW med renenergiprosjekter i kø for nettilknytning, og rundt 80 prosent av prosjektene i køen når aldri kommersiell drift . Gjennomsnittlig ventetid for nettilknytning i USA er mer enn doblet siden 2015 og er nå over tre år .

Batterier går fra tillegg til forutsetning

Energilagring er på vei fra å være valgfritt til å bli nødvendig. Innen 2025 var lønnsomheten i nye, storskala solkraftprosjekter i økende grad avhengig av integrerte batterisystemer, såkalte BESS-anlegg. Et frittstående solkraftverk er dermed ikke lenger standardløsningen for nye store anlegg .

Batterier kan lagre overskuddskraft midt på dagen og levere den når etterspørselen øker. De kan også bidra til bedre spenningsstabilitet og redusere behovet for utbygging av deler av strømnettet.

En studie viser at lagring kan redusere behovet for transformator kapasitet med 11,8 prosent og kutte behovet for ytterligere utvidelse av luftlinjer med 27,1 prosent. Studien fant også forbedret spenningsstabilitet .

Likevel står lagring overfor både regulatoriske og økonomiske hindringer. I mange kraftmarkeder blir batterier i praksis belastet både når de lades og når de leverer strøm, fordi de fungerer som både forbruker og produsent. Det svekker lønnsomheten og kan bremse investeringene .

Det internasjonale byrået for fornybar energi, IRENA, og bransjeorganisasjoner etterlyser derfor regler som gjør det mulig for batterier å hente inntekter fra flere markeder samtidig – blant annet energihandel, kapasitetsbetaling og systemtjenester. De ønsker også raskere prosesser for nettilknytning .

Den nye testen for solalderen

Solindustrien har i stor grad løst utfordringen med å produsere og installere solcellepaneler i enorm skala. Den neste fasen blir vanskeligere: Strømmen må transporteres gjennom nett som ikke ble bygget for dagens utbyggingstakt, og produksjonen må balanseres med batterier, fleksibelt forbruk og bedre nettstyring.

3 000 GW-milepælen viser hvor stor solkraften har blitt. Men det er strømnettets evne til å ta imot kapasiteten – ikke antallet paneler på bakken – som vil avgjøre hvor mye av den faktisk kan brukes.