Til sammenligning tilsvarer 3 terawatt 3 000 gigawatt (GW) installert kapasitet. Tallet er mer enn en teknisk kuriositet: Det viser hvor raskt solkraft har gått fra å være en nisje i energisystemet til å bli en sentral del av verdens strømforsyning.
Det mest oppsiktsvekkende er ikke bare hvor mye solkraft som er bygget, men hvor raskt utbyggingen har akselerert.
Etter at den globale kapasiteten passerte 100 GW i 2012, tok det mer enn et tiår å nå det første terawatet. Det andre terawatet kom på under tre år, og det tredje på mindre enn to år .
Den årlige utbyggingen økte fra under 100 GW i 2016 til over 650 GW i 2025 . Likevel venter analytikerne en kortvarig pust i bakken i 2026. BloombergNEF (BNEF) anslår 649 GW ny solkraft i år, en nedgang på 0,9 prosent og den første årlige tilbakegangen i bransjens moderne historie . SolarPower Europes middelscenario legger til grunn en større nedgang på 8 prosent, til 612 GW .
Begge venter at veksten tar seg opp igjen fra 2027 . Årsaken er ifølge analysene først og fremst flaskehalser i strømnettet, treg konsesjonsbehandling og endringer i energipolitikken – ikke at etterspørselen etter solkraft har forsvunnet .
Kina er fortsatt den klart største drivkraften i det globale solmarkedet. Landet bygger mer vind- og solkraft enn resten av verden til sammen , og sto for rundt 60 prosent av alle nye solcelleinstallasjoner i 2025 .
Samtidig har strømnettet problemer med å holde tritt. Mye av solkraften bygges i de vind- og solrike, men avsidesliggende områdene i nordvest. Derfra skal strømmen fraktes til de store industriregionene og befolkningssentrene i øst. Overføringskapasiteten er ikke alltid tilstrekkelig .
Konsekvensen er såkalt begrensning av fornybar produksjon, eller curtailment: Strømmen blir produsert, men slippes ikke inn på nettet eller når ikke fram til kundene. For solkraft steg andelen til 9,2 prosent i januar og februar 2026, fra 6,1 prosent i samme periode året før. For vindkraft økte andelen til 8,5 prosent, fra 6,2 prosent . I enkelte ressursrike provinser lå solkraftens begrensningsrate på mellom 10 og 17 prosent .
En analyse fra Carbon Brief peker på lite fleksibel drift av kullkraftverk og strømnett som den viktigste årsaken til energisvinnet – ikke nødvendigvis mangel på selve nettinfrastrukturen . Rigide markedsregler og insentiver for kullkraft gjør at fornybar produksjon kan bli nedprioritert selv når nye solparker settes i drift .
Vind og sol står i dag for rundt 20 prosent av strømmen som går gjennom Kinas høyspente langdistanseforbindelser, mens kull står for 42 prosent . Det skaper et paradoks: Kina setter stadig nye rekorder i utbygging av fornybar energi, samtidig som kullkraftproduksjonen og utslippene kan øke. Kinas CO₂-utslipp steg med 2 prosent tidlig i 2026, delvis fordi bortkastet vind- og solkraft måtte erstattes av fossil kraft .
Kinas solmarked kan derfor få sin første årlige nedgang siden 2019 i 2026 .
Mens Kina sliter med å integrere enorme mengder ny produksjon, vokser solkraften i flere utviklingsmarkeder på en annen måte: Husholdninger og bedrifter installerer solcelleanlegg på egne tak for å redusere høye strømregninger og sikre mer stabil strømforsyning.
Pakistan er et tydelig eksempel. Kapasiteten fra solcelleanlegg på tak med nettomåling økte kraftig – fra under 1 GW i 2023 til rundt 4,9 GW i mars 2025. Samtidig importerte landet omtrent 16 GW solcellepaneler i 2024 . I april 2025 hadde den samlede nettomålte takkapasiteten nådd 5,3 GW .
Solkraft fra tak utgjorde rundt en fjerdedel av Pakistans strømforsyning tidlig i 2025 . En høytstående pakistansk tjenesteperson sa til Reuters at produksjonen fra takanlegg ventes å overstige etterspørselen fra strømnettet på dagtid i flere viktige industriområder .
Utviklingen er drevet av høye strømpriser, bedre ordninger for å levere overskuddsstrøm til nettet og kraftig fallende priser på solcellepaneler .
Også Afrika hadde et rekordår. Kontinentet installerte rundt 4,5 GW ny solkraft i 2025, en økning på 54 prosent fra året før . Sør-Afrika ledet med 1,6 GW, fulgt av Nigeria med 803 MW og Egypt med 500 MW . Nigeria økte sin samlede installerte solkapasitet fra rundt 385 MW ved utgangen av 2024 til nesten 1,19 GW ved utgangen av 2025 – en årlig vekst på 141 prosent .
3-terawatt-milepælen kommer med en ny utfordring. Når mange solcelleanlegg produserer maksimalt samtidig midt på dagen, kan tilbudet bli større enn etterspørselen. Det kan føre til at strømproduksjon må kobles fra, og at kraftprisene i engrosmarkedet blir negative.
Dette har allerede vært et problem i markeder som California og Australia, der høy solinnmating kombinert med begrenset lagring har presset fram både produksjonsbegrensninger og negative priser . For solkraftbransjen betyr det at mer installert kapasitet ikke automatisk gir tilsvarende mer verdifull strøm.
Batterier blir derfor stadig viktigere. BNEFs New Energy Outlook 2026 anslår at verdens batterikapasitet vil øke 17 ganger, fra 223 GW i 2025 til 3,8 TW i 2035 . Batteriene skal lagre overskuddet fra solrike dagtimer og levere strømmen tilbake til nettet når etterspørselen øker på ettermiddagen og kvelden.
Uten en omfattende utbygging av lagring kan overskudd av strøm midt på dagen redusere lønnsomheten for nye anlegg, svekke investorenes avkastning og bremse utbyggingen .
På kort sikt står markedet altså foran en periode med mer nettbygging, mer lagring og mer krevende markedsdesign. På lengre sikt er utsiktene fortsatt svært sterke.
BNEF venter at solkraft blir verdens største enkeltstående kilde til elektrisitet innen 2032. Prognosen bygger blant annet på fallende priser, teknologiske framskritt og stor produksjonskapasitet i leverandørindustrien .
Den samlede globale solkraftkapasiteten kan komme opp i 6–7 TW innen 2030 og over 9 TW innen 2036 . SolarPower Europes middelscenario anslår rundt 6,6 TW i 2030 . IEA Photovoltaic Power Systems Programme anslo at solceller teoretisk tilsvarte 10,5 prosent av verdens strømbehov ved utgangen av 2025 .
3 TW markerer derfor et skifte. Solkraft er nå stor nok til å påvirke kraftpriser, utfordre eksisterende strømnett og endre rollen til kull- og gasskraft. Det avgjørende spørsmålet framover er ikke lenger bare hvor raskt verden kan bygge solcelleanlegg, men om strømnettet, batteriene og markedene klarer å ta imot strømmen.