Råvarer steg 12 prosent i juli – dette drev rekordoppgangen

Oljen steg i rykk og napp

Brent-olje steg 9 prosent på én dag 12. juli, til 83 dollar fatet, etter nyheten om blokaden . 20. juli passerte prisen 90 dollar , og 23. juli nådde den 96 dollar . Mot slutten av måneden steg den videre til over 100 dollar fatet, samtidig som konflikten spredte seg til Rødehavet gjennom angrep fra houthiene .

Rødehavet ble en ny risikofront

Houthiene, som er alliert med Iran, truet med å stenge oljeruten gjennom Rødehavet. Det forsterket forstyrrelsene i Hormuzstredet og økte presset på energiprisene ytterligere . Markedet måtte dermed håndtere risikoen for avbrudd i to viktige sjøveier for global handel og energiforsyning.

Energi ledet an – landbruk og metaller fulgte etter

Oppgangen var særlig konsentrert om energi og landbruksvarer . En såkalt backwardation – der råvarer for levering snart prises høyere enn kontrakter med senere levering – ga spesielt sterke utslag i råolje, bensin og diesel .

Landbruksråvarer fikk i tillegg støtte fra et bekreftet «super-El Niño», som økte bekymringen for forsyningen av korn og andre myke råvarer. Metaller, blant annet stål, steg til flerårige høyder på grunn av frykt for nye problemer i forsyningskjedene .

Slik slo råvaresjokket ut i markedene

Gull og sølv holdt seg oppe

Gull og sølv leverte ukentlige oppganger selv om markedet samtidig måtte håndtere dyrere råolje, høyere inflasjonsforventninger, en sterkere amerikansk dollar og høyere amerikanske statsrenter. Forventningene om en strammere pengepolitikk i USA økte også .

At edelmetallene likevel steg, viser hvor sterk etterspørselen etter såkalte trygge havner var i en periode med svært høy geopolitisk usikkerhet.

Dollaren styrket seg og renteutsiktene endret seg

Bloomberg US Dollar Index hadde sin beste månedlige utvikling så langt i året i juni, og dollaren holdt seg sterk også i juli . Opptrappingen i juli løftet samtidig forventningene om rentehevinger fra den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve. Høyere oljepriser bidro til å løfte inflasjonsforventningene og skapte et krevende klima for obligasjoner og andre renteavhengige aktiva .

Aksjer kom under press

Aksjemarkedene globalt utviklet seg fra blandet til negativt etter hvert som energisjokket økte frykten for stagflasjon – en kombinasjon av høy inflasjon og svakere økonomisk vekst. Dyrere olje, høyere renter og en sterkere dollar la press på aksjeindeksene .

Utsiktene: fortsatt store svingninger

S&P Global Market Intelligence anslår at råvareprisene vil holde seg over nivåene før konflikten minst frem til 2028. Analysen viser til varige skader på infrastruktur og et høyt geopolitisk risikonivå .

Verdensbanken hadde allerede anslått at energiprisene ville stige 24 prosent i 2026 – den kraftigste oppgangen siden Russlands invasjon av Ukraina i 2022 . Eskaleringen i juli styrket dette bildet.

Analyser fra blant andre UBS, Saxo Bank og Invesco peker på at selv små diplomatiske signaler raskt blir fulgt av nye militære opptrappinger . For markedene betyr det at olje, råvarer, renter, valuta og aksjer fortsatt kan reagere kraftig på hvert eneste tegn til enten avspenning eller forverring.