Tidlig bruk av sosiale medier kan gi svakere skoleprestasjoner

Jo tidligere de begynner, desto større blir forskjellen

Elever som opprettet sin første konto i 6. klasse, vanligvis 11–12 år gamle, gjorde det betydelig svakere enn elever som ventet til 9. klasse, rundt 14–15 år, eller lenger . I 8. klasse lå de tidlige brukerne omtrent 0,22 standardavvik lavere i italiensk og 0,18 standardavvik lavere i matematikk . Forskerne opplyser at en forskjell på 0,2 standardavvik grovt tilsvarer omtrent seks måneders skolelæring .

Forskjellen forsvant ikke etter hvert som elevene ble eldre. I 10. klasse, ved 15–16-årsalderen, var underskuddet i italiensk fortsatt 0,22 standardavvik, mens forskjellen i matematikk hadde økt til 0,27 standardavvik . Elever som begynte i 7. eller 8. klasse, hadde også svakere resultater enn de som ventet til 9. klasse eller senere, men forskjellene var mindre .

Forskerne beskriver utviklingen som en effekt som forsterkes over tid. Mulige forklaringer er at varsler og hyppig sjekking forstyrrer konsentrasjonen, at tiden tas fra lekser og lesing, og at læringsvanene blir dårligere . En separat analyse fra EU-kommisjonens Joint Research Centre kobler også uregulert fritidsbruk av digitale medier – særlig passiv bruk av sosiale medier og multitasking – til svakere skoleprestasjoner gjennom distraksjon og fortrengning av tid .

Engelsk var unntaket

Et overraskende funn var at sosiale medier ikke hadde en statistisk signifikant negativ effekt på engelskresultatene .

Forskerne spekulerer i om dette kan skyldes at engelsk er et fremmedspråk i Italia og i større grad læres gjennom formell undervisning, med mindre eksponering for distraherende innhold på engelsk. En annen mulighet er at elevene møter så mye engelskspråklig innhold på sosiale medier at dette delvis veier opp for tiden som går tapt til skolearbeid . Dette er imidlertid mulige forklaringer, ikke konklusjoner som studien har bevist .

Flere land setter aldersgrenser

Studien er publisert samtidig som flere land innfører eller planlegger strengere regler for barns tilgang til sosiale medier:

• Australia ble i desember 2025 det første landet som forbød sosiale medier for barn under 16 år. Loven omfatter blant annet TikTok, Instagram, Facebook, YouTube, X og Snapchat . Plattformene kan få bøter på opptil 49,5 millioner australske dollar dersom de ikke følger reglene .
• Frankrike vedtok i juli 2026 en lov som forbyr barn under 15 år å opprette kontoer på sosiale medier. Loven skal tre i kraft 1. september 2026 .
• Storbritannia kunngjorde i juni 2026 en plan om å forby sosiale medier for personer under 16 år. Regjeringen sier at planen støttes av ni av ti foreldre. Lovforslaget er ventet lagt fram for Parlamentet før jul 2026, med mulig innføring våren 2027 .
• De forente arabiske emirater innførte i juni 2026 en minstealder på 15 år for bruk av sosiale medier – det første arabiske landet med en slik regel. 15- og 16-åringer skal kunne bruke plattformene under foreldrenes oppsyn, med innholdsfiltrering .
• USA har fortsatt ikke et nasjonalt forbud. Flere delstater, blant annet Utah, Arkansas og Texas, har likevel vedtatt eller foreslått aldersgrenser. Regelverket er derfor fortsatt fragmentert, uten en felles føderal grense på 16 år per august 2026 .

Studien viser en sammenheng – ikke et endelig årsaksbevis

Forfatterne skriver at funnene gir «overbevisende bevis for at tidlig bruk av sosiale medier påvirker læringsresultater negativt», og at de støtter begrunnelsen for aldersgrenser . Samtidig understreker de at studien er observasjonell. Forskerne sammenlignet elever som begynte tidlig, med elever som begynte senere, ved hjelp av såkalte «difference-in-differences»-modeller. Et slikt design kan avdekke mønstre, men kan ikke bevise at sosiale medier alene forårsaket resultatforskjellene .

Andre forhold kan også ha spilt inn, for eksempel forskjeller i selvregulering, oppfølging hjemme eller familiens rammer .

Det studien likevel viser, er et tydelig mønster: Jo tidligere elevene opprettet sin første personlige konto, desto større var forskjellen i italiensk og matematikk senere i skoleløpet. For foreldre og politikere som diskuterer når barn bør få sin første konto, peker resultatene mot at det kan ha betydelige faglige fordeler å vente til minst 14–15-årsalderen – samtidig som forskerne understreker at funnene ikke alene avgjør spørsmålet om forbud eller aldersgrenser.