Dette er ikke helt den samme typen krise som under den globale chipmangelen i 2020–2023. Den gang var pandemirelatert etterspørsel, logistikkproblemer og forsyningsbrudd sentrale faktorer. Nå har produsentene i større grad flyttet kapasitet med vilje – fra vanlig DRAM til den langt mer lønnsomme typen HBM som brukes i AI-datasentre .
De største skytjenestene – blant andre Google, Microsoft, Amazon og Meta – bygger ut enorme datasentre for trening og kjøring av AI-modeller. Dette krever store mengder HBM, eller High Bandwidth Memory, som sitter tett koblet til kraftige AI-prosessorer.
Deloitte venter at hyperskalernes samlede investeringer i datasentre vil overstige 1 000 milliarder dollar i 2026. Omtrent 30 prosent av investeringene ventes å gå til minne, og andelen kan øke til 36 prosent i 2027 . HBM-markedet anslås samtidig å vokse fra rundt 5 milliarder dollar i 2023 til 35–40 milliarder dollar i 2026 .
Problemet er at HBM krever betydelig mer produksjonskapasitet enn en vanlig DRAM-brikke. Ifølge bransjeanslag kan én HBM-modul legge beslag på omtrent tre til fire ganger så mye waferkapasitet som konvensjonell DRAM . Når Samsung, SK hynix og Micron prioriterer HBM, blir det mindre kapasitet igjen til DDR5- og LPDDR5-minne – komponentene som brukes i vanlige PC-er, mobiler og nettbrett.
Deloitte beskriver derfor dagens situasjon som «annerledes i sin natur, ikke bare i omfang». AI-infrastruktur bruker minne i et tempo som er vanskelig å møte når det tar flere år å bygge nye fabrikker og produksjonslinjer .
Det korte svaret er: neppe med det første.
Det betyr ikke nødvendigvis at prisene vil stige uavbrutt hvert kvartal. Enkelte produkter kan få midlertidige korreksjoner. Men den strukturelle knappheten gjør at et raskt prisfall tilbake til tidligere nivåer virker lite sannsynlig.
Prisøkningene varierer mellom produkter og markeder, men flere bransjemålinger viser at minneprisene har økt fire- til seksdoblet fra bunnivåene mot slutten av 2024 . Eksemplene er mange:
I Hongkong steg prisen på 32 GB DDR5-6000-sett fra rundt 780 Hongkong-dollar tidlig i 2025 til 2 200–2 600 dollar i midten av 2026. Det tilsvarer en økning på omtrent 180–230 prosent . I New Zealand har tilsvarende sett nådd 450–550 newzealandske dollar .
Presset merkes også i ferdigprodukter. Xiaomi og andre mobilprodusenter har vist til høyere LPDDR-kostnader som en viktig årsak til prisøkninger på 80–150 dollar for enkelte flaggskipmodeller i 2026 . Nvidia har på sin side oppgitt at minne- og emballasjekostnader var «den klart største faktoren» bak prisene på RTX 5090 og RTX 5080, som ble lansert til henholdsvis 1 999 og 1 199 dollar .
Dell, HP og Lenovo har dessuten innført tillegg for minnekostnader på 12–18 prosent for enkelte bedrifts- og forbruker-PC-er fra første kvartal 2026 . Spillkonsoller og annet spillutstyr har også blitt dyrere, blant annet Xbox Series X, PlayStation 5 og Valves Steam Machine .
IDC rapporterte at det ble levert 68,2 millioner PC-er globalt i andre kvartal 2026. Det var 4,9 prosent færre enn i samme kvartal året før – den første nedgangen etter ni kvartaler på rad med vekst . Counterpoint Research målte en tilsvarende nedgang på rundt 4 prosent .
Mangel på minne var hovedårsaken, ifølge IDC. PC-produsentene hadde allerede hentet frem så mye lagerbeholdning som mulig, men måtte samtidig øke prisene. Resultatet ble svakere etterspørsel og færre leverte maskiner.
IDC-analytikeren Jitesh Ubrani beskrev situasjonen som et misforhold mellom antall enheter og omsetning: Leveransene faller, men inntektene øker fordi produsentene setter opp prisene raskere enn etterspørselen synker . Mindre PC-leverandører kan få problemer med å overleve dersom utviklingen fortsetter .
Apple gikk mot strømmen og økte PC-leveransene med 10,1 prosent. Ifølge rapportene kan dette blant annet skyldes bedre tilgang på minne og fordeler i selskapets egen forsyningskjede .
Minneindustrien har lenge vært kjent for kraftige opp- og nedturer. I tidligere sykluser førte en plutselig etterspørselsøkning ofte til at produsentene bygget for mye kapasitet. Når etterspørselen så falt, kollapset prisene. Slike sykluser kunne ofte normaliseres i løpet av seks til tolv kvartaler.
RAMaggedon har flere andre kjennetegn:
Samsung, SK hynix og Micron øker investeringene kraftig. Deloitte venter at de samlede investeringene i hele halvlederindustrien vil overstige 200 milliarder dollar i 2026 . Reuters har samtidig omtalt produsentenes nye kapasitet som en begrenset buffer mot en fremtidig nedtur – ikke som en massiv utbygging av vanlig DRAM .
Samsung investerer tungt i HBM4 og neste generasjon emballeringsteknologi, men selskapets egne ledere venter likevel et stramt marked gjennom 2028 . Det illustrerer kjernen i krisen: Den totale produksjonskapasiteten kan øke, uten at det nødvendigvis blir flere minnebrikker til vanlige PC-er og mobiler.
RAMaggedon er først og fremst en omfordeling av kapasitet. AI-datasentre betaler godt for HBM og serverminne, og produsentene prioriterer derfor disse produktene fremfor rimelig standardminne til forbrukere.
For kjøpere betyr det høyere priser, færre rimelige PC-modeller og mindre utsikt til et raskt prisfall. Samsung venter at knappheten blir verre i 2027 og varer gjennom 2028, mens Deloitte ser en risiko for at ubalansen først blir fullt ut avhjulpet mot 2029 eller 2030 . IDC venter den tidligste meningsfulle lettelsen i 2028 – men ikke nødvendigvis en retur til prisnivåene fra 2024–2025 .