Kinas bioteknologiske gjennombrudd vekker uro i USA

I desember 2025 vurderte NSCEB at Kina allerede var i ferd med å gå forbi USA på enkelte områder innen biofarmasøytisk innovasjon . Amerikanske sikkerhetsmyndigheter, inkludert Pentagon, betrakter derfor kinesisk bioteknologi som mer enn et handelsspørsmål – sektoren ses også som en mulig strategisk utfordring .

2. Sårbarhet i legemiddelforsyningen

USA er samtidig sterkt avhengig av Kina for viktige innsatsvarer i legemiddelproduksjonen. Et anslag viser at virkestoffet i rundt 60 prosent av amerikanske generiske legemidler har sitt opphav i Kina .

Kina er dessuten eneste leverandør av minst ett såkalt «key starting material» (KSM), et viktig utgangsstoff i produksjonen, til mer enn 700 ulike virkestoffer. Landet har også gått forbi India som den ledende produsenten av flere sentrale farmasøytiske ingredienser .

Denne avhengigheten ble særlig synlig under koronapandemien, da forstyrrelser i globale leverandørkjeder skapte bekymring for tilgangen på medisiner. Amerikanske politikere ønsker derfor å spre produksjonen bedre og redusere risikoen ved å være avhengig av én dominerende leverandør.

Et sentralt tiltak er Biosecure Act, som ble lagt frem første gang i mai 2024. Loven søker blant annet å stanse amerikanske myndigheters innkjøp fra kinesiske selskaper som BGI Genomics, WuXi AppTec og WuXi Biologics .

3. Kina tar en større del av innovasjonen

Det som for alvor har endret bildet, er at kinesiske selskaper nå utvikler behandlinger som store internasjonale legemiddelselskaper ønsker å kjøpe rettighetene til.

Verdien av lisensavtaler fra Kina til vestlige selskaper nådde rekordhøye 41,5 milliarder dollar i 2024, en økning på 66 prosent fra året før. Store legemiddelselskaper hentet 28 prosent av alle innovative legemiddelkandidater fra Kina .

En annen analyse viser at kinesiske selskaper sto bak omtrent en tredel av alle bioteknologiske aktiva som globale legemiddelgiganter lisensierte i 2024. I 2017 var andelen under 10 prosent . Innen kreftbehandling alene kom lisensavtaler med kinesiske biotekselskaper opp i 30 milliarder dollar i 2024, tre ganger verdien av tilsvarende avtaler knyttet til amerikanske selskaper .

Kinas posisjon i klinisk forskning har også styrket seg. Landets andel av kliniske studier på de mest innovative legemidlene økte seks ganger fra 2016 til 2025, til 30 prosent. I samme periode falt USAs andel fra 45 til 33 prosent . Kina står nå bak 7 141 legemidler, eller 31,1 prosent av den globale legemiddelporteføljen .

4. Statsstøtte og bekymring for konkurransevilkår

Washington undersøker også hvordan kinesisk statlig støtte påvirker konkurransen. I februar 2026 startet US International Trade Commission (USITC), USAs internasjonale handelskommisjon, en formell faktainnsamling om kinesisk statsstøtte og prispraksis i bioteknologisektoren .

Amerikanske myndigheter frykter at subsidier og andre former for statlig støtte kan gi kinesiske selskaper fordeler som amerikanske bedrifter ikke har tilgang til. Dette har bidratt til krav om strengere kontroll med handel, investeringer og offentlige innkjøp.

Biosecure Act er ett av virkemidlene. I juni 2026 ble også forslaget Biotechnology Innovation and Security Act (BINSA) lagt frem. Forslaget vil blant annet kunne føre til at investeringer, lisensavtaler og joint ventures mellom amerikanske og kinesiske aktører blir underlagt nærmere kontroll .

Et dilemma for amerikansk legemiddelindustri

Utviklingen setter USA i et vanskelig dilemma. Kinesiske selskaper representerer både en strategisk utfordring og en viktig kilde til nye legemiddelkandidater. Vestlige selskaper har i økende grad søkt mot Kina for å fylle forskningsporteføljene sine, samtidig som amerikanske myndigheter ønsker å begrense avhengigheten av kinesisk teknologi og produksjon.

Presset mot Kina skyldes derfor flere forhold samtidig: landets raske fremvekst som et reelt innovasjonssentrum, USAs avhengighet av kinesiske legemiddelingredienser, Kinas voksende rolle i tidlig legemiddelforskning og bekymringen for statlig finansiert konkurranse.

Resultatet er en amerikansk politikk som beveger seg mot strengere kontroll, færre strategiske avhengigheter og større innenlandsk produksjonskapasitet – selv om det kan gjøre internasjonalt legemiddelsamarbeid dyrere og mer komplisert.