AI Spark skal stanse Kinas AI-fremstøt – men Sørøst-Asia velger neppe side

Men det betyr ikke nødvendigvis at Sørøst-Asia kommer til å velge USA fremfor Kina. Analytikere tror snarere at landene vil fortsette å kjøpe, teste og kombinere teknologi fra begge stormaktene.

Hva er AI Spark?

AI Spark er et amerikansk myndighetsinitiativ under det bredere programmet Pax Silica. Det er rettet mot regjeringer i Sørøst-Asia som ønsker å bruke den amerikanske «AI-stakken» i offentlig sektor .

Programmet skal blant annet:

• gjøre Sørøst-Asia til et «fokusområde for amerikansk AI-eksport» for å fremskynde regionens digitale utvikling og økonomiske vekst
• tilby logistisk, rådgivende og økonomisk støtte gjennom amerikanske ambassader og direkte samarbeid mellom myndigheter
• inngå i en bredere amerikansk investeringspakke på 2,5 milliarder dollar for regionen

Slik Washington presenterer ordningen, handler den altså ikke bare om å selge programvare. USA vil også bidra til at teknologien faktisk kan innføres i offentlige systemer.

Et tydelig svar på Kinas AI-flytelse

Trump-administrasjonen har rammet inn AI Spark som et direkte konkurransetiltak mot Kina. Det amerikanske utenriksdepartementet sier at initiativet skal bidra til at sørøstasiatiske regjeringer velger amerikanske AI-systemer, i stedet for å bli avhengige av kinesiske teknologiske økosystemer .

Analytikere og medier beskriver satsingen som:

• et direkte mottiltak mot kinesiske AI-modeller, som allerede har fått fotfeste i offentlig sektor og den digitale økonomien i regionen
• et forsøk på å hindre Kina i å bli «den ledende AI-leverandøren for resten av Asia» – og i forlengelsen av dette resten av verden
• et svar på Kinas «AI Plus»-strategi og forslaget om en World AI Cooperation Organization (WAICO)

Kinas modell bygger blant annet på åpne modeller, opplæringssentre og støtte til digital infrastruktur. Ifølge The Diplomat kan dette bidra til å spre kinesiske standarder i utviklingsland .

Utfordringen for USA er at Kina ofte tilbyr løsninger som er billigere og raskere å ta i bruk. Hudson Institute beskriver forskjellen slik: USA selger teknologisk lederskap, mens Kina tilbyr umiddelbare og kostnadseffektive fordeler . AI Spark er ment å redusere dette gapet.

Derfor kommer landene neppe til å velge side

Det mest sannsynlige utfallet er ikke en entydig amerikansk eller kinesisk seier. Analytikere venter en pragmatisk strategi der regjeringene vurderer pris, tilgjengelighet, sikkerhet og bruksområde fra prosjekt til prosjekt.

Én teknologi til billige tjenester, en annen til sensitive oppgaver

Land som Indonesia, Vietnam, Thailand og Filippinene ventes å ta i bruk både amerikanske og kinesiske systemer. Kinesiske modeller kan være attraktive i kostnadssensitive offentlige tjenester, mens amerikanske løsninger kan foretrekkes til sikkerhetskritiske eller mer avanserte oppgaver .

Det viktigste for myndighetene er dermed ikke nødvendigvis hvem som har utviklet modellen, men hva løsningen koster og hvor raskt den kan leveres.

Prisfordelen taler foreløpig til Kinas fordel

Kinesiske selskaper tilbyr i mange tilfeller billigere alternativer enn amerikanske leverandører. For utviklingsland som ønsker raske gevinster fra AI, kan dette være vanskelig å si nei til – selv når amerikansk teknologi anses som mer avansert .

Økonomisk støtte gjennom AI Spark kan gjøre amerikanske systemer mer konkurransedyktige, men analytikere peker på at prisforskjellen fortsatt er betydelig.

Landene kan få ulike strategier

En analyse i Frontiers in Political Science deler ASEAN-landene inn i tre grupper etter teknologisk kapasitet :

• Foregangsland: Singapore og Malaysia ventes i større grad å kunne lene seg mot avanserte amerikanske systemer.
• Land som tar igjen forspranget: Indonesia, Filippinene, Thailand, Vietnam og Brunei ventes å kombinere leverandører.
• Mer avhengige land: Kambodsja, Laos og Myanmar kan være mer tilbøyelige til å velge kinesiske økosystemer på grunn av lavere kostnader.

Inndelingen er ikke en fasit, men illustrerer hvorfor Sørøst-Asia neppe vil opptre som én samlet teknologisk blokk.

Å holde flere dører åpne

Sørøstasiatiske stater har lenge forsøkt å unngå en tydelig geopolitisk tilpasning til én stormakt. Den samme tilnærmingen kan nå bli brukt på AI: De kan ta imot amerikansk finansiering og rådgivning, samtidig som de benytter kinesisk infrastruktur og modeller der disse gir mest verdi .

Denne strategien gir større handlingsrom. Samtidig innebærer den en risiko for gradvis teknologisk innlåsing. The Diplomat advarer om at land som bygger den digitale fremtiden rundt kinesiske AI-økosystemer, over tid kan bli avhengige av kinesisk skyinfrastruktur, grunnmodeller, digitale identitetsløsninger, overvåkingsteknologi, betalingssystemer, cybersikkerhetstjenester og tekniske standarder .

Politikerne i regionen kjenner til denne risikoen, men kan likevel være villige til å akseptere den dersom alternativet er høyere kostnader og langsommere digital utvikling.

Konklusjonen: Ingen klar vinner med det første

AI Spark gjør USAs AI-kamp mot Kina mer direkte. Washington tilbyr nå både teknologi og penger for å få amerikanske systemer inn i offentlig sektor i Sørøst-Asia .

Likevel ventes det ingen avgjørende vinner på kort sikt. Den mest sannsynlige strategien er at landene tar imot støtten fra USA, men fortsetter å bruke rimeligere kinesiske modeller der de gir best verdi .

For Sørøst-Asia handler AI-kappløpet derfor mindre om å velge riktig stormakt enn om å få mest mulig ut av begge.