Men det betyr ikke nødvendigvis at Sørøst-Asia kommer til å velge USA fremfor Kina. Analytikere tror snarere at landene vil fortsette å kjøpe, teste og kombinere teknologi fra begge stormaktene.
AI Spark er et amerikansk myndighetsinitiativ under det bredere programmet Pax Silica. Det er rettet mot regjeringer i Sørøst-Asia som ønsker å bruke den amerikanske «AI-stakken» i offentlig sektor .
Programmet skal blant annet:
Slik Washington presenterer ordningen, handler den altså ikke bare om å selge programvare. USA vil også bidra til at teknologien faktisk kan innføres i offentlige systemer.
Trump-administrasjonen har rammet inn AI Spark som et direkte konkurransetiltak mot Kina. Det amerikanske utenriksdepartementet sier at initiativet skal bidra til at sørøstasiatiske regjeringer velger amerikanske AI-systemer, i stedet for å bli avhengige av kinesiske teknologiske økosystemer .
Analytikere og medier beskriver satsingen som:
Kinas modell bygger blant annet på åpne modeller, opplæringssentre og støtte til digital infrastruktur. Ifølge The Diplomat kan dette bidra til å spre kinesiske standarder i utviklingsland .
Utfordringen for USA er at Kina ofte tilbyr løsninger som er billigere og raskere å ta i bruk. Hudson Institute beskriver forskjellen slik: USA selger teknologisk lederskap, mens Kina tilbyr umiddelbare og kostnadseffektive fordeler . AI Spark er ment å redusere dette gapet.
Det mest sannsynlige utfallet er ikke en entydig amerikansk eller kinesisk seier. Analytikere venter en pragmatisk strategi der regjeringene vurderer pris, tilgjengelighet, sikkerhet og bruksområde fra prosjekt til prosjekt.
Land som Indonesia, Vietnam, Thailand og Filippinene ventes å ta i bruk både amerikanske og kinesiske systemer. Kinesiske modeller kan være attraktive i kostnadssensitive offentlige tjenester, mens amerikanske løsninger kan foretrekkes til sikkerhetskritiske eller mer avanserte oppgaver .
Det viktigste for myndighetene er dermed ikke nødvendigvis hvem som har utviklet modellen, men hva løsningen koster og hvor raskt den kan leveres.
Kinesiske selskaper tilbyr i mange tilfeller billigere alternativer enn amerikanske leverandører. For utviklingsland som ønsker raske gevinster fra AI, kan dette være vanskelig å si nei til – selv når amerikansk teknologi anses som mer avansert .
Økonomisk støtte gjennom AI Spark kan gjøre amerikanske systemer mer konkurransedyktige, men analytikere peker på at prisforskjellen fortsatt er betydelig.
En analyse i Frontiers in Political Science deler ASEAN-landene inn i tre grupper etter teknologisk kapasitet :
Inndelingen er ikke en fasit, men illustrerer hvorfor Sørøst-Asia neppe vil opptre som én samlet teknologisk blokk.
Sørøstasiatiske stater har lenge forsøkt å unngå en tydelig geopolitisk tilpasning til én stormakt. Den samme tilnærmingen kan nå bli brukt på AI: De kan ta imot amerikansk finansiering og rådgivning, samtidig som de benytter kinesisk infrastruktur og modeller der disse gir mest verdi .
Denne strategien gir større handlingsrom. Samtidig innebærer den en risiko for gradvis teknologisk innlåsing. The Diplomat advarer om at land som bygger den digitale fremtiden rundt kinesiske AI-økosystemer, over tid kan bli avhengige av kinesisk skyinfrastruktur, grunnmodeller, digitale identitetsløsninger, overvåkingsteknologi, betalingssystemer, cybersikkerhetstjenester og tekniske standarder .
Politikerne i regionen kjenner til denne risikoen, men kan likevel være villige til å akseptere den dersom alternativet er høyere kostnader og langsommere digital utvikling.
AI Spark gjør USAs AI-kamp mot Kina mer direkte. Washington tilbyr nå både teknologi og penger for å få amerikanske systemer inn i offentlig sektor i Sørøst-Asia .
Likevel ventes det ingen avgjørende vinner på kort sikt. Den mest sannsynlige strategien er at landene tar imot støtten fra USA, men fortsetter å bruke rimeligere kinesiske modeller der de gir best verdi .
For Sørøst-Asia handler AI-kappløpet derfor mindre om å velge riktig stormakt enn om å få mest mulig ut av begge.