En talsperson for Irans sentrale Khatam al-Anbiya-hovedkvarter formulerte trusselen slik: «Angriper dere infrastrukturen vår, vil vi angripe deres viktigere og langt flere installasjoner» .

De mulige målene Iran nevner, er særlig kritisk infrastruktur som er avgjørende både for militære operasjoner og for sivilbefolkningen i Gulfen: energianlegg, IT-systemer og avsaltingsanlegg .

USA og Israel vurderer omfattende angrep

Ifølge CBS News, som 31. juli viste til flere kilder, planlegger USA og Israel det som kan bli «en av de hardeste bombekampanjene hittil» mot iransk energiinfrastruktur . Mulige mål skal være olje- og gassanlegg, kraftverk og raffinerier, med angrep mulig gjennom helgen 1.–2. august .

Axios meldte separat at Trump vurderer luftangrep mot Irans energiinfrastruktur i løpet av få dager for å presse Teheran til å godta amerikanske vilkår for en våpenhvile. Det er likevel ikke tatt noen endelig beslutning .

CBS News skrev også at det har vært diskutert om angrepene bør avsluttes før finansmarkedene åpner mandag, på grunn av bekymring for konsekvensene for amerikansk og global økonomi. Israel er varslet og koordinerer med USA, ifølge kildene .

Slik ble situasjonen så spent

Den diplomatiske åpningen bryter sammen

17. juni 2026 undertegnet Trump og Irans president Masoud Pezeshkian et omforent memorandum, et såkalt MoU, med mål om å stanse fiendtlighetene og gjenåpne Hormuzstredet. Avtalen skulle innlede en 60 dager lang teknisk forhandlingsperiode om Irans atomprogram .

Den diplomatiske åpningen raknet imidlertid i løpet av første halvdel av juli, samtidig som amerikanske luftangrep mot mål i Iran ble trappet opp . 15. juli erklærte Irans fremste forhandler, Mohammed Bagher Ghalibaf, fredsavtalen ugyldig og sa at landets væpnede styrker hadde «full handlefrihet» mot amerikansk «aggresjon» . To dager senere kunngjorde iransk statlig kringkasting at landet ikke lenger ville følge MoU-en .

Iran avfyrer ballistiske missiler mot amerikanske styrker

28. juli avfyrte Iran flere ballistiske missiler mot en amerikansk militærbase i Jordan. USAs sentralkommando, CENTCOM, beskrev hendelsen som et «overraskelsesangrep» . Alle missilene ble skutt ned, men angrepet var det første ballistiske missilangrepet mot amerikanske styrker i denne eskaleringen . CENTCOM bekreftet at missilene kom fra Iran, og at amerikanske styrker fortsatt var i høy beredskap .

Trump svarte senere med å love at USA skulle «banke» Iran .

Den korte pausen i kampene holder ikke

Missilangrepet satte en stopper for en skjør pause 26.–27. juli, da begge sider hadde stanset angrepene i håp om å få i gang nye forhandlinger . Pausen kom etter nesten to uker med intense gjensidige angrep.

I denne perioden ble et iransk avsaltingsanlegg truffet i et amerikansk angrep, og rundt 10 000 mennesker mistet tilgangen til vann. Iran svarte med drone- og missilangrep mot USAs allierte i Gulfen .

Hormuzstredet og risikoen for en regional energikrise

Kampene har flere ganger stengt eller truet trafikken gjennom Hormuzstredet, den strategisk viktige sjøveien mellom Persiabukta og Omanbukta. Iran har omtalt stredet som en «ukrenkelig rød linje» .

Mot slutten av juli advarte analytikere om at en fullskala regional konflikt, der energiinfrastruktur på begge sider blir angrepet, kan forstyrre den globale oljeforsyningen fra Gulfen alvorlig . Ghalibaf skrev på X: «I en region der vi ikke selger olje, skal ingen selge olje» .

Per 1. august er situasjonen derfor fortsatt svært ustabil. Det er fremdeles uklart om Trump vil godkjenne nye amerikanske angrep, men Iran har gjort det klart at et angrep på landets energiinfrastruktur vil bli møtt med gjengjeldelse.

En talsperson for Irans sentrale Khatam al-Anbiya-hovedkvarter formulerte trusselen slik: «Angriper dere infrastrukturen vår, vil vi angripe deres viktigere og langt flere installasjoner» .

De mulige målene Iran nevner, er særlig kritisk infrastruktur som er avgjørende både for militære operasjoner og for sivilbefolkningen i Gulfen: energianlegg, IT-systemer og avsaltingsanlegg .

USA og Israel vurderer omfattende angrep

Ifølge CBS News, som 31. juli viste til flere kilder, planlegger USA og Israel det som kan bli «en av de hardeste bombekampanjene hittil» mot iransk energiinfrastruktur . Mulige mål skal være olje- og gassanlegg, kraftverk og raffinerier, med angrep mulig gjennom helgen 1.–2. august .

Axios meldte separat at Trump vurderer luftangrep mot Irans energiinfrastruktur i løpet av få dager for å presse Teheran til å godta amerikanske vilkår for en våpenhvile. Det er likevel ikke tatt noen endelig beslutning .

CBS News skrev også at det har vært diskutert om angrepene bør avsluttes før finansmarkedene åpner mandag, på grunn av bekymring for konsekvensene for amerikansk og global økonomi. Israel er varslet og koordinerer med USA, ifølge kildene .

Slik ble situasjonen så spent

Den diplomatiske åpningen bryter sammen

17. juni 2026 undertegnet Trump og Irans president Masoud Pezeshkian et omforent memorandum, et såkalt MoU, med mål om å stanse fiendtlighetene og gjenåpne Hormuzstredet. Avtalen skulle innlede en 60 dager lang teknisk forhandlingsperiode om Irans atomprogram .

Den diplomatiske åpningen raknet imidlertid i løpet av første halvdel av juli, samtidig som amerikanske luftangrep mot mål i Iran ble trappet opp . 15. juli erklærte Irans fremste forhandler, Mohammed Bagher Ghalibaf, fredsavtalen ugyldig og sa at landets væpnede styrker hadde «full handlefrihet» mot amerikansk «aggresjon» . To dager senere kunngjorde iransk statlig kringkasting at landet ikke lenger ville følge MoU-en .

Iran avfyrer ballistiske missiler mot amerikanske styrker

28. juli avfyrte Iran flere ballistiske missiler mot en amerikansk militærbase i Jordan. USAs sentralkommando, CENTCOM, beskrev hendelsen som et «overraskelsesangrep» . Alle missilene ble skutt ned, men angrepet var det første ballistiske missilangrepet mot amerikanske styrker i denne eskaleringen . CENTCOM bekreftet at missilene kom fra Iran, og at amerikanske styrker fortsatt var i høy beredskap .

Trump svarte senere med å love at USA skulle «banke» Iran .

Den korte pausen i kampene holder ikke

Missilangrepet satte en stopper for en skjør pause 26.–27. juli, da begge sider hadde stanset angrepene i håp om å få i gang nye forhandlinger . Pausen kom etter nesten to uker med intense gjensidige angrep.

I denne perioden ble et iransk avsaltingsanlegg truffet i et amerikansk angrep, og rundt 10 000 mennesker mistet tilgangen til vann. Iran svarte med drone- og missilangrep mot USAs allierte i Gulfen .

Hormuzstredet og risikoen for en regional energikrise

Kampene har flere ganger stengt eller truet trafikken gjennom Hormuzstredet, den strategisk viktige sjøveien mellom Persiabukta og Omanbukta. Iran har omtalt stredet som en «ukrenkelig rød linje» .

Mot slutten av juli advarte analytikere om at en fullskala regional konflikt, der energiinfrastruktur på begge sider blir angrepet, kan forstyrre den globale oljeforsyningen fra Gulfen alvorlig . Ghalibaf skrev på X: «I en region der vi ikke selger olje, skal ingen selge olje» .

Per 1. august er situasjonen derfor fortsatt svært ustabil. Det er fremdeles uklart om Trump vil godkjenne nye amerikanske angrep, men Iran har gjort det klart at et angrep på landets energiinfrastruktur vil bli møtt med gjengjeldelse.